Batman Fluefiskeprat

www.fluefiskeprat.com/skroener.html

Hovedsiden	Aktuelt	Informasjon	Artikler	Skrytealbum	Foreninger	Video
Reisetips	Fisketips	Fiskeskrøner	Bilder	Fluebinding	Kontakt	Arkiv

Fluefiskeprat, 4. februar 2011

Ørretfisker reddet av spytt?

Tekst: John Arne Paulsen

Konrad Migerbekken trædde rumpa si inn i den nyinnkjøpte Fiat Bravoen og satte kursen for ei elv med en pen ørretstamme. Rett før han bega seg ut på denne fisketuren, hadde han fått sin lille sønn til å sove ved å lese en historie om Batman som reddet byen Gotham City fra en skummel og fandenivoldsk skurk. Klokka var åtte på kvelden denne sene junikvelden, insektene summet rundt ørene, og forventningene var store. Her skulle ørreten til pers.
     Konrad vadet et lite stykke ut i elva. Her pleide det å stå en og annen ørret som gikk opp og tok fluene som kom flytende. Akkurat dette favorittstedet lå såpass åpent til at han ikke risikerte at bakslengen satte seg fast i trær eller annen vegetasjon bak ham. Det var duket for trening på lange kast.
     Sola var på hell. Konrad var i sitt ess. Med en Sage 5 # fikk han virkelig drag på kastingen. Med ett kom en luftens jeger ned mot flua og satte sine blodtørstige tenner i den. En flaggermus! Konrad merket med ett at det svimlet for øynene. Dette ble rett og slett for mye for ham, og han måtte trekke seg inn på land og puste ut i et forsøk på å komme til seg selv. Han følte seg som en tafatt, slapp bridgespiller med blodet hardt pumpende i et blytungt hode.
     Konrad var redd dette var forspillet til et hjerneslag. Les resten av historien under bildet...

Tidligere hadde Konrad lest at en medisin utviklet av flaggermusspytt var testet ut på slagpasienter ved flere norske universitetssykehus. Et enzym som finnes i flaggermusens spytt, har vist seg å ha en slags plumbo-effekt på blod som levrer seg. Han så med ett en mulighet til å få i seg en slump av dette spyttet, og sveivet inn snøret. Den frådende flaggermusa ble dratt inn på land. Konrad gned pekefingeren langs flaggermusens kjeft, og stakk deretter fingeren med flaggermusspyttet inn i sin egen munn. Hans teori var at dette blodoppløsende middelet skulle redde ham. Og ganske riktig gjorde det underverker etter kort tid. Han følte seg straks bedre. Hjernen klarnet. Den tunge følelsen han hadde kjent i hodet forsvant. Det samme gjorde de merkelige prikkene han hadde sett på netthinnen.
     Hadde flaggermusspyttet virkelig reddet ham fra et slag?
     Dagen etter oppsøkte Konrad en lege. Han ba om å få sjekket topplokket. Etter at fluefiskeren hadde lagt fram sin historie, konkluderte legen med at årsaken til problemene med blodomløpet nok snarere var den aktuelle dagens inntak av en liter kaffe i kombinasjon med en åletrang boxershorts og for stramt vadebelte. I tillegg fastslo legen at Konrad var heldig som bodde i Norge, der det er lite sannsynlig at rabies forekommer hos flaggermus.
     I etterpåklokskapens ånd må konklusjonen være at en flaggermus på kroken ikke er helsebringende, men snarere en bevinget helserisiko.
    Pass på hva som sitter i enden av snøre'. Tvi-tvi og tvi vøre!

Flere Fiskeskrøner