Fluefiskeprat Arkiv

Øyeren Grunneierlags innføring av fiskekort i Øyeren ble ikke langvarig. Ordningen er trukket tilbake, i hvert fall inntil videre.
5. april omtalte Fluefiskeprat.com det faktum at det var etablert fiskekortsalg i Øyeren. Årskort skulle koste 200 kroner, mens dagskortet skulle koste 50 kroner. I kjølvannet av en pressmelding om dette fra Øyeren Grunneierlag, kom det protester både fra båtforeninger og lokale jeger- og fiskerforeninger. Debatten ledet altså til at kortsalget ble trukket tilbake.
Grunneierlaget jobber fortsatt med saken, og vil berede grunnen for etablering av en bred samarbeidsløsning for helhetlig forvaltning av Øyeren. Sistnevnte ses som et hovedmål i det videre arbeidet.
Les den opprinnelige saken

Brekket, en fôringsautomat
Fluefiskeprat 14. april 2006

I en flott artikkel i det nyeste nummeret av bladet Alt Om Fiske beskriver fluefiskespesialist Pål Krogvold brekket i en elv som den reneste fôringsautomaten.

– Brekket er ofte det beste stedet å fiske når du er på jakt etter en stor ørret, og det er ikke tilfeldig. Næringstilgangen på brekket er nemlig meget god. Kulper, lange loner og vann i vassdragene er de reneste planktonfabrikker, og dette gjør at nettspinnende vårfluer finnes i enorme mengder der elvene renner ut, sier Krogvold.
Alt som flyter på vannet oppstrøms vil transporteres til brekket. Den viktigste faktoren for fast fisk er oppfylt, nemlig mye mat.
– Jeg liker best å fiske skrått nedstrøms på brekkene, særlig ved tørrfluefiske på fisk jeg ser beite. Når fisken vaker og insektene klekker, blir hovedregelen som ved alt annet tørrfluefiske på elv: Presentasjonen bestemmes av hva som klekker, og fluevalget styres av det samme, sier Krogvold til Alt Om Fiske.
I artikkelen beskriver han forskjellige typer fisketeknikker ved bruk av både tørr-, våtflue og nymfe. Variasjon er et nøkkelord.
Så ser du et brekk har du med andre ord kommet til selve matfatet. Krogvold sikret for øvrig middagen med en meget pen ørret på sin reportasjereise i et ikke navngitt vassdrag (selvfølgelig).
Les den opprinnelige saken

Fanget laks med hånda
Fluefiskeprat 13. april 2006

Vi står foran mange fiskeopplevelser nå som sesongen er rett rundt hjørnet (så fort den hersens snøen smelter). I fjor opplevde Odd Magne Sæterøy å fange en laks på sin første tur, og det med bare hendene.
    Det er Romsdal Budstikke som beretter om den heldige mannen, som egentlig var ute og fisket ”kattefisk”. Det vil si at han ville gjøre et forsøk på å gi sine to katter noe annet enn tørrfôr og tvilsom boksmat.
    – Mens jeg sto og dro inn snøret oppdaget jeg plutselig en laks som kom svømmende like ved støvlene mine, forteller Sæterøy til Budstikka. Med hendene fikk han slengt den sølvblanke fisken inn mot land. Laksen sprellet vilt, og han måtte kaste seg over fisken for å unngå at den fant veien tilbake til sjøen.
    – Jeg ble søkkvåt. Etterpå sendte datteren min noen SMS-er om den utrolige fiskelykken, men mange trodde det var ei fiskeskrøne, forteller Sæterøy.
    Kanskje ikke så rart...
Les den opprinnelige saken

Fiskekortet er innført i Øyeren
Fluefiskeprat 5. april 2006:

Øyeren Grunneierlag har sendt ut pressemelding om at fiskekortsalg er etablert i Øyeren. Kortene er nå tilgjengelige gjennom www.inatur.no. Første salgsdag var 22. mars. Prisen på årskort er satt til 200 kroner, mens dagskort koster 50 kroner. Prisene gjelder for alle i båten, hytta og husstanden inkludert besøkende.
    I pressemeldingen skriver Øyeren Grunneierlag at laget har som mål å framstå som en aktiv, synlig og positiv aktør i forvaltningen og utviklingen av Øyeren, til beste for alle.
    Grunneierlaget mener det er helt nødvendig å innføre fiskekortsalg for å sikre en basisfinansiering av ønskede tiltak. Rent konkret dreier det seg om å igangsette forvaltning av fiskeressursene, å sette opp informasjonstavler på sentale steder som skal vise båtleder, fiskeplasser, ankringsplasser, rasteplasser og så videre. Et annet tiltak er å merke skjær og båtleder som skal sikre båttrafikken.
    Grunneierlaget presiserer at arbeidene planlegges gjennomført i nært samarbeid med brukerinteressentene. Det er gjennomført to ”workshops” og møter med representanter for kommunene, båtforeningene og jeger- og fiskerforeninger. I løpet av forsommeren vil det bli avholdt en temadag hvor alle interessegrupper vil bli invitert til å delta, for å ta del i utviklingen av Øyeren i framtiden. Kortene er altså lagt ut for salg. Foreninger og enkeltpersoner som inngår avtale om salg godtgjøres med 25 prosent av salgssummen.
Les den opprinnelige saken

”Fiskekort er noe tull”

Båtforeningene er imot innføring av fiskekort i Øyeren, skriver Romerikes Blad. Grunneierne har lansert et forslag om fiskekortsalg.

Fluefiskeprat, 22. mars 2006

Ifølge Romerikes Blad argumenterer både båtforeningene rundt innsjøen og Oppsynsmannen imot fiskekortforslaget.
    Øyeren Grunneierlag, som organiserer 70 prosent av strandlinjen i Øyeren, argumenterer med at laget vil bruke inntektene til fiskeforvaltning og naturarbeid. I tillegg skal inntektene gå til oppsetting av informasjonstavler og merking av båtleder og ankringsplasser.
    – Alt dette sørger andre for i dag, så hva skal pengene egentlig brukes til? undrer Vidar Jensen, lederen i den største av båtforeningene, Havna båtforening i Lillestrøm.
Han viser til at den nordre delen av innsjøen fra Fetsund ned til Preståa i Enebakk, de siste 20 årene har fordelt nevnte oppgaver seg imellom. Med andre ord anser han det som unødvendig for grunneierne å gjøre noe på dette området.
   – Det er oss båtfolk som kan Øyeren best, og som vet hvordan ferdselen skal forbli trygg fra år til år, uttaler Jensen blant annet.
    Når det gjelder fiskeforvaltningen mener Oppsynsmannen at grunneierne ikke har noen mulighet til påvirkning. Det pekes på at det kun er Glommen og Laagens Brukseierforening som kan påvirke fiskebestandene gjennom regulering av vannstanden. Dette i tillegg til nedbørsmengder og vannstand generelt etter at fiskeslagene har gytt.
Les den opprinnelige saken

Gjerfloen utvider fluefiskesonen

Fluefiskeprat 2. mars 2006:

Gjerfloen Fluefiske i Trysil utvider fluesonen med 2,2 kilometer på elvens østside fra Lilleng til Gønoset. Som kartet viser utvides sonen østover, noe som gir fluefiskerne mulighet til å fiske i et utvidet, attraktivt område.
Grunneier og fluefiske-entusiast Snorre Grønnæss håper at dette kan friste enda flere fluefiskere til å prøve lykken i dette attraktive, harr-kultiverte området i Trysilelva.
I Trysilelva, nær grensen mot Sverige, finner du det eneste området for bag-limit fiske etter harr i Norge. Her kan du i hyggelige naturomgivelser friste ørret, harr og sik med dine favoritt-tørrfluer og nymfer.
Les den opprinnelige saken

Fokus på humus og kalk

Humusrike vann tåler mindre sur nedbør enn tidligere antatt, viser ny forskning. Dette er ytterligere et element som underbygger viktigheten av kalkingsarbeidet.

Fluefiskeprat / John Arne Paulsen
1. mars 2006

Den siste tiden har debatten om kalkingsbehovet i vassdragene rast, ikke minst etter at Regjeringen reduserte bevilgningene til dette arbeidet i årets budsjett. Med 70 millioner kroner totalt er denne potten nå over halvert sammenlignet med for åtte år siden. Mange jeger- og fiskerforeninger frykter at en lang årrekke med kalkings- og kultiveringsarbeid til en stor grad vil være bortkastet.
Like viktig
Reduksjonen utgjør et kutt på 30 millioner kroner i Statsbudsjettet for 2006, noe som i naturvernsammenheng betegnes som dramatisk. Til tross for mindre sur nedbør, ses det som like viktig å opprettholde graden av kalkingsarbeidet for å unngå at fiskestammen som er opparbeidet, vil dø igjen. Konklusjonen er at vannene vil ha behov for intensiv kalking i flere tiår framover.
    – Kalkingsarbeidet er veldig viktig. Vi gjennomfører målinger av surhetsgraden i vannet (pH), og avdekker at fisk og bunndyr drar stor nytte av dette arbeidet, sier Erik Andreassen i Øststranda jeger- og fiskerforening (ØJFF).
Ublid skjebne
Andreassen viser til resultater av kalking og ørretutsetting i Sagstusjøen.
    – Ved en eventuell kalkingsstopp er det stor fare for at fisk, bunndyr og rogn lider en ublid skjebne. Vi risikerer å få tjern med noen få mort og tusenvis av mer motstandsdyktige gjedder, sier Andreassen.
    Som tidligere omtalt er det årlig satt ut ørret i Sagstusjøen. Andreassen opplyser at ØJFF etter hvert har fått klare bevis på at ørreten gyter i bekkene rundt sjøen.
    – Vi har kjøpt fisk for tusenvis av kroner, og om vi må stoppe kalkingsarbeidet nå, kan vi se tilbake på mye bortkastet arbeid, fastslår han.
    Andreassen legger til at det er viktig å opprettholde muligheten for å kalke alle vann i foreningens område.
    – Det ville være svært uheldig om vi blir nødt til kun å prioritere noen tjern og ikke ta med alt, sier han.
Brunt vann
Norges Jeger- og Fiskerforbund har nylig henvendt seg til miljøvernministeren med en anmodning om strakstiltak for å unngå stopp i eksisterende kalkingsprosjekter.
    Bladet pH-Status viser i sitt nyeste nummer til at nyere forsking avdekker at sur nedbør rammer humusrike vassdrag i større grad enn tidligere antatt, og humus - altså brunt vann - preger de fleste sjøer, åer og tjern rundt om i Nes. Tidligere ble skader på fisk og annet dyreliv i disse sjøene forklart med at disse vannene var naturlig sure. Nå viser det seg at humussyrer i det brune vannet gir større utfordringer enn tidligere beregnet for å opprettholde et akseptabelt pH-nivå for fisken.
Les den opprinnelige saken

60 000 kroner til ”Fiskeland”

Politikerne i Nes ga 60 000 kroner til et nytt prosjekt for tilrettelegging av harr- og gjeddefiske i Nes kommune.

Fluefiskeprat / John Arne Paulsen, 1. mars 2006

Næringsutvalget i Nes på Romerike behandlet tirsdag en søknad om støtte til prosjektet "Fiskeland" for Akershus og Østfold. Det dreier seg om en satsing på fisketurisme, og nok en gang er det hele regissert av Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold.
    Prosjektet har som formål å øke reiselivet i regionen knyttet til fisketurisme. Nes har tidligere hatt fokus på utvikling av gjedde- og harrfiske langs Glomma og Vorma. Utmarksavdelingen ser nå potensial i andre vann i Nes med disse fiskeslagene. Hovedsatsingsområdet for videreføring av prosjektet vil være knyttet til utvikling og markedsføring av produkter knyttet til gjedde og harrfiske.
    Det søkes om midler i begge fylkene. Prosjektet har et årlig budsjett på 750 000 kroner.
    Politikerne fulgte rådmannens anbefaling om at søknaden innvilges, og det gis 60 000 kroner til prosjektet fra Nes kommune, i form av tilskudd over en periode på tre år. Rådmannen mener at prosjektet kan styrke grunneiersammenslutninger ved utleie, guiding og fisketurisme for både et nasjonalt og internasjonalt marked.
Les den opprinnelige saken

Husk å fiske med tette vadere!

Fluefiskeprat, 28. februar 2006

Bildet viser fiskearten candiru, som finnes i vann i mer tropiske deler av verden enn i vårt for tiden svært så kalde Norge. Den er bitteliten, men likevel skrekkinngytende nok hvis du ikke er føre var.
Om du skulle være så heldig å vinne i Lotto, slik at du kan ta deg en fluefiskesafari til mer ukjente deler av verden, som Amazonas, for å fiske med solfaktor 30 i behagelig vanntemperatur midt i et mer fargerikt fiskefellesskap, da bør du sjekke om fisken ”candiru” finnes i vannmassene. Og du må for all del ikke stå og kaste speykast i tett vegetasjon med tisselassen løs under vann.
Grøss og gru, denne lille djevelen har en sterk forkjærlighet for urin, og svømmer like godt opp i urinrøret, der den naturlig nok ikke finner ut igjen. It’s stuck, for å si det sånn.
Om vi skulle ta turen til Amazonas for å lage reportasje i sommer, tar vi med de gamle, tjukke gummivaderne som ligger innerst i skapet. Forresten, vi holder nok til i norske farvann i år også. Urinnvånerne der nede skal få fiske i fred for vår del…
Les den opprinnelige saken

Fluefiskeprat 30/1-06:
Forsker på innlandsfisk

Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har laget en egen nettside med informasjon om blant annet forskning på innlandsfisk.

Norges innlandsfiskeressurser er en vesentlig del av grunnlaget for fritidsfisket og dermed turismen på landsbygda. Husholdsfiske og fiske for salg er også viktig i mange bygder. NINA arbeider med ulike aspekter ved fiskeartenes økologi, knyttet til blant annet beskatning, forurensing, kalking og menneskelige inngrep.

NINAs forskere har i mange tiår arbeidet med de fleste av artene som er viktige i fritids- og husholdsfisket, slik som ørret, røye og harr. Viktige arter i småskala næringsfiske, f. eks. sik og lagesild, har også vært gjenstand for undersøkelser.

I mange innsjøer er fiskespisende ørret, såkalt storørret, en viktig art NINA fokuserer på. Som en del av ulike overvåkingsprogrammer har instituttet bygd opp lange tidsserier som har gjort det mulig å bedre forståelsen av dynamikken i fiskebestandene og forholdet mellom beskatning, rekruttering og fiskekvalitet.

Gjennom omfattende kartlegging har NINA en komplett og oppdatert oversikt over utbredelse og forekomst av alle de 44 artene av ferskvannsfisk vi har i landet, og endringer i utbredelsen til "problemarter" - f. eks. ørekyte - følges nøye.

Arbeid med innlandsfisk, med henblikk på sur nedbør og restaurering av økosystemer gjennom kalking, er viktig aktivitet som har gjenskapt fiskemuligheter i mange innsjøer og elver i den mest utsatte delen av landet.

Ved NINAs populasjonsgenetiske laboratorium utføres det genetiske studier av noen ferskvannsarter som det ellers fokuseres lite på. En målsetting er å gi råd om forvaltning av genetisk mangfold i ferskvann.

Fluefiskeprat 28. januar 2006:
Sjøørreten utvider fluefiskesesongen

For oss fluefiskere som bor i innlandet kan det være interessant å forlenge sesongen med fiske etter sjøørreten (Salmon Trutta), en ørret som vandrer ut i sjøen. Ørret og sjøørret er i realiteten den samme fisken. Sjøørret finnes i alle fjorder og de fleste elver over hele kysten.
          Yngelen lever i elver til den vokser seg større. Fisken vandrer ut i fjorden etter 2-4 år. De som vandrer ut kalles smolt. Etter kun kort tid i sjøen endrer fargen seg fra vanlig ørretmønster til tilnærmet blank. Sjøørreten går raskt ut i sjøen etter gyting i små og store elver.
   I motsetning til laksen, vandrer sjøørreten sjelden langt. Den holder seg oftest til det fjordsystemet der den opprinnelig hører hjemme Mars og april regnes som de beste månedene for sjøørretfiske i sjøen, men den kan også lures på milde dager i januar og februar. På denne tiden av året ferdes sjøørreten ganske nær land, og jakter på alt som kan spises av småfisk, børstemark og forskjellige krepsdyr.
   Skumringen og morgengry er de beste fisketidene. Fisken oppholder seg ofte i grunne viker der vannet er varmet opp, mellom holmer og skjær, og i trange sund med god gjennomstrømning. En god regel er å sørge for at flua beveger seg raskt. Det gir større sjanse til fast fisk.
           Fem gunstige fluer for sjøørretfiske er ”Mickey Finn”, ”Wolly Bugger”, "Lefty’s Deciver”, ”Black Matuka” og ”Print”.
           Sjøørreten er lett tilgjengelig langs hele norskekysten. For oss er Oslofjorden og Drammensfjorden aktuelle reisemål.
           NJFF opplyser om en egen nasjonal sjøørretkonkurranse i sjøen, med start 22. april. Aldri før er det blitt avholdt en så storstilt, landsdekkende fiskekonkurranse. Fisketiden er 22 timer. Alle deltakere får et målebånd ved påmelding. 1. premie i voksenklassen har en verdi på 30 000 kroner! Dette er inklusive en fantastisk tur til sjøørret-eldoradoet Gloppen, med full forpleining i tre dager.

Kilder: NJFF, Fiskeforum, Alt om Fiske.

Fluefiskeprat 21/12-05:
Avventer utfallet av årsmøter

Fakta:

Tidligere i år innførte Glomma og Vorma Elvelag fredning av Vorma fra 15. oktober til 1. februar fra Svanfoss-demningen og to kilometer nedstrøms.

Fylkesmannen støtter at elva fredes i denne perioden og helst enda lenger utover våren.

Vorma Vest Utmarkslag protesterte på fredningen og det oppsto en konflikt som ennå ikke er løst.

Etter press fra utmarkslaget har elvelaget opphevet fredningen inntil saken er behandlet på grunneierlagenes årsmøter.

Fylkesmannens miljøvernavdeling vil vente til etter de involverte grunneierlagenes årsmøter før man tar stilling til spørsmålet om fredning i Vorma.

Fylkesmannens miljøvernavdeling har myndighet til på selvstendig grunnlag å fastsette fiskefredning i Vorma, men dette er ikke aktuelt per i dag.
    – Vi ser ingen grunn til å foreta oss noe nå, men jeg presiserer at vi støtter Glomma og Vorma Elvelag. I de foraene der vi har vært involvert har vi sagt at vi synes man bør gå inn for fredning i minst den perioden som er satt, sier miljøkonsulent og limnolog Terje Wivestad i fylkesmannens miljøvernavdeling.

Stridens eple
– Hvis vi kommer fram til at dette er en ørretstamme som krever et spesielt vern, så er det vår oppgave å følge føringene fra miljøverndepartementet, sier Wivestad.
    Det vil si innføring av fredning utover den generelle gytetidsfredningen på høsten. Det er flere eksempler på vassdrag der fylkesmannen har fredet ørreten hele vinteren.
    – Stridens eple er spørsmålet om det er en stedegen ørretstamme og hvor sårbar den er. Vi har søkt om å få igangsatt nye undersøkelser for å få tatt ut en del ung fisk i Vorma for å finne ut hvilken stamme den kommer fra. Undersøkelsene vil bli gjennomført både ned- og oppstrøms Svanfossen, etter planen i 2006 og 2007, sier Wivestad.

Lokalkunnskap
Han håper og tror at fiskerne i utmarkslagene vil være med og bidra uavhengig av fredningsspørsmålet.
    – Fiskerne har grunnlag godt nok til å kunne uttale seg faglig i denne sammenheng. Det er de som er utpå elva, og det de sier tar vi selvfølgelig med oss videre i arbeidet. Tilbakemeldingene så langt vitner om at fiskerne vil være med på både å registrere og å ta ut fisk. Vi håper at vi kan fortsette å dra nytte av den lokale kunnskapen som ligger hos disse fiskerne, og vi har et ganske godt håp om å få gjennomført deler av undersøkelsene selv om det ikke skulle blir innført fredning, sier Wivestad.

Forskjellige erfaringer
– Enkelte fiskere har hevdet at så godt som all ørret nedenfor Svanfossen er ”menneskeskapt”, det vil si settefisk der fettfinnen er klippet. Har du noen kommentar til det?
    – Den uttalelsen får stå for deres regning.
    Etter flere omtaler i sakens anledning har Raumnes mottatt henvendelser fra fiskere som har tatt en god del ørret i det aktuelle området nedenfor Svanfoss i år. Disse var ikke merket som settefisk. Det vil si at fettfinnen var intakt. Ørretene var fra 200 gram til 2,5 kilo.
    – Jeg har ingen kommentar utover at vi har noen undersøkelser og god dokumentasjon å støtte oss til når vi argumenterer for at det er behov for en kartlegging av bestanden, sier Wivestad.

Fluefiskeprat 13/12-05
Elvelaget opphevet fiskefredning i Vorma

Glomma og Vorma Elvelag har sett seg nødt til å oppheve fredningen av Vorma to kilometer nedstrøms Svanfossen. Årsaken er Vorma Vest Utmarkslags protest.

– Vårt styre har bestemt å oppheve fredningen fra 1. desember. Det vil si at vinterfiskerne kan fiske lovlig i dag, sier Irene Hoel, leder av grunneierlaget Glomma og Vorma Elvelag (GVE).
    Hun legger til at hun forventer at Vorma Vest Utmarkslag (VVU) og leder Berit Finskud Granmo kommer med en uttalelse med det første.
    – Vi har hatt et fagmøte der representanter fra VVU skjøv ønsket om fredning til side. Vi har basert innføringen av fredning på et faglig grunnlag, uten å nå fram overfor utmarkslagets styre, sier Hoel.
Fylkesmannen ønsker altså å frede to kilometer av Vorma nedenfor Svanfossen i en periode av vinterhalvåret fram til 2008. En hovedårsak er at fiskeforvaltningen i fylket ønsker forholdene tilrettelagt for gjennomføring av undersøkelser. Det planlegges blant annet en kartlegging av ørretens gyteevne og -forhold, oppvekstvilkår og genetikk, noe som ifølge fylkesmannen betinger fredning av all fisk på strekningen.
Fylkesmannen ønsker altså å frede to kilometer av Vorma nedenfor Svanfossen i en periode av vinterhalvåret fram til 2008. En hovedårsak er at fiskeforvaltningen i fylket ønsker forholdene tilrettelagt for gjennomføring av undersøkelser. Det planlegges blant annet en kartlegging av ørretens gyteevne og -forhold, oppvekstvilkår og genetikk, noe som ifølge fylkesmannen betinger fredning av all fisk på strekningen.

Hardt ut
Medlemmer av Vorma Vest Utmarkslag, aktive vinterfiskere, har som kjent gått hardt ut mot fredningen, så hardt at elvelaget altså har valgt å gi etter. I et brev fra elvelaget til utmarkslaget skriver Irene Hoel at det ønskede fredningsvedtaket utsettes fram til alle parter får gjennomgått saken og finner en ordning som er akseptabel for alle.
    I hele høst har striden pågått. Blant annet er det arrangert et fagmøte der både fagmiljøet og fiskerne var sterkt representert.
    – Vårt styre har arbeidet med denne saken nærmest kontinuerlig siden årsmøtet, sier Hoel.

Fortsetter debatten
12. oktober ble det avholdt et møte med representanter fra utmarkslaget der forholdene omkring fredning ble grundig debattert. 22. november ble det gjennomført et fagmøte om temaet.
    – Vi registrerer at Vorma Vest Utmarkslag fortsatt uttrykker sterk motstand mot fredning. Vi ønsker at aktuelle grunneierlag behandler fredningsspørsmålet på sine årsmøter, før vi behandler saken på GVEs årsmøte i mars/april, sier Hoel, og legger til at elvelagets styre om nødvendig vil overlate beslutningen om midlertidige fredningsbestemmelser til Fylkesmannens fiskeforvaltning.

Fluefiskeprat 29/11-05
Den store kalkingskrigen

Dokument 2-programmet "Den store miljøbløffen" har skapt mye rabalder, skriver bladet Alt Om Fiske i sitt ferskeste nummer. Mens kritikerne av den norske kalkingspolitikken jubler, hevder tilhengerne av fortsatt, omfattende kalking at programmet gir et ensidig og feilaktig bilde.
   Mellom 80 og 100 millioner kroner er brukt de siste årene på kalking av norske vassdrag, noe lokale jeger- og fiskerforeninger har dratt nytte av. Samtidig er den sure nedbøren, som forårsaket fiskedød mange steder på 70- og 80 tallet, kraftig redusert de siste 10-15 årene. Dokument 2 stilte spørsmålet om hvorvidt den omfattende kalkingen virkelig er nødvendig.
   Programmet ble sendt i inneværende måned. Basert på undersøkelser i 54 innsjøer i Hordaland, der det i 26 av dem angivelig ikke kunne påvises noen effekt av kalkingen, trakk man i rapporten den slutningen at kalkingen kan anbefales avsluttet i disse vannene.
   Programmet brukte også Mandalselva og Otra i Vest-Agder som eksempler på unødvendig bruk av kalkingskroner. I programmet antydes det ifølge Alt Om Fiske at den omfattende og "unødvendige" kalkingen skyldes at mange av de involverte aktørene, som jeger- og fiskerforeninger, oppdragsfinansierte forskningsinstitusjoner og kalkprodusenter, er tjent med at kalkingen opprettholdes på dagens nivå.
   Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har gått hardt ut mot dokumentaren, og omtaler den som "Den dårlige dokumentarbløffen". Blant annet insinueres det at områder som er undersøkt ikke gjenspeiler gjennomsnittlig vannkvalitet i norske vassdrag. Otra, for eksempel, har i utgangspunktet et kalkrikt jordsmonn i nedbørsfeltet. NJFF viser til at det finnes god dokumentasjon på at over 15 000 norske fiskebestander er utryddet i løpet av de siste tiårene som følge av sur nedbør.
   Krister Ottesen, forfatteren av Alt Om Fiskes artikkel, tar med et lite apropos:
   Tre dager etter det omdiskuterte programmet la regjeringen Stoltenberg fram sitt forslag til statsbudsjett. Bondevik-regjeringens forslag på 70 millioner til kalking opprettholdes. Ottesen viser til en uttalelse fra imformasjonssjef Espen Farstad i NJFF:
   Med 70 millioner kroner totalt er kalkingsbevilgningene nå kuttet til under halvparten av hva de var for åtte år siden, samt at dette - hvis det går igjennom - innebærer at flere tiår med arbeid og bevilgninger vil være bortkastet.

Fluefiskeprat 22. november 2005:
Skal lokke tyske fiskere til Nes

Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold inviterte i mars 2005 grunneierne langs Vorma og Glomma med på et prosjekt for utvikling av og tilrettelegging for fluefiske etter harr i Nes på Romerike, Akershus.

Harr er en edelfisk som vurderes som attraktiv til denne type fiske, fortrinnsvis på kontinentet.

Turid Rikheim i Utmarksavdelingen kunne melde om stor interesse fra grunneierne i Nes for dette prosjektet.

Glomma og Vorma Elvelag og Utmarksavdelingen avholdt i høst kurs om fisketurisme for grunneiere som ønsker å tilrettelegge for fisketurisme.

I følge Turid Rikheim i Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold er antallet sportsfiskere stort i Mellom-Europa, og mener mange av disse kan finne vegen til Nes om tilbudet er attraktivt nok. Bygging av åtte-ti utleiehytter på eiendommen der Bøndernes Hus i Fenstad ligger skal lokke fiskeinteresserte europeere til Nes.

Det håper og tror nesbuen Arild Ramstad som nå har skrevet under kjøpekontrakten for Bøndernes Hus. Med på kjøpet følger en cirka 45 mål stor eiendom med strandlinje i Svanvika nedenfor Svanfoss, og det er på denne delen av eiendommen Ramstad nå planlegger åtte-ti utleiehytter. Målet er å trekke sportsfiskere fra Mellom-Europa til Nes.
    – Det er et platå ned mot Svanvika som er interessant for bygging av utleiehytter. Det ligger flott til, og med litt tynning og hogging av skogen får vi en flott utsikt nedover Vorma og til slusene, sier Ramstad.
Han mener eiendommen ligger meget godt til rette for denne type aktivitet, og ikke minst peker han på at området har attraktiv natur. Og Vorma er ei god fiskeelv.
    – Jeg tenker primært fisketurisme, sier Ramstad. Han ser helt klart det tyske markedet som spesielt interessant, og områdets nærhet til Gardermoen er også positivt i den sammenheng.
    Ramstad har bedt Utmarksavdelingen i Oslo og Akershus vurdere et slikt prosjekt, og fått meget god tilbakemelding på ideen. Det er forøvrig utmarksavdelingen ved Turid Rikheim som, sammen med Glomma og Vorma Elvelag, har initiert en prosess om fisketurisme i Nes.
Arild Ramstad har lenge vært interessert og engasjert i bygdeturismen i Nes, og ledet en periode Nes Reiselivslag. Nå ønsker han å bruke sin tid på å bygge opp prosjektet i det flotte landskapet øst for Svanfoss sluser.
    – Jeg vil gi kredit til elvelaget ved Irene Hoel som startet prosjektet sammen med utmarksavdelingen. Jeg valgte å delta på de fire kurskveldene de holdt, og det var der jeg fattet interesse for dette området, sier Ramstad. På grunn av et par kuriøse heftelser på eiendommen, har det tatt litt tid før kjøpet var i orden.
– Jeg håper å få en reguleringsplan vedtatt i løpet av et halvt års tid, sier Ramstad som har kjøpt eiendommen uten å ha klarlagt dette på forhånd med Nes kommune.
    – Jeg har ingen sikkerhet for at prosjektet blir godkjent, men Nes har vedtatt å satse på næringsutvikling og -vekst i egen kommune, og jeg har så langt fått mange positive tilbakemeldinger fra såvel politikere som lokalmiljøet her, sier Ramstad.
    Eiendommen er i dag et LNF-område (landbruk, natur og friluftsliv), og må reguleres. Ramstad har god tro på at det vil gå gjennom i Nes kommune.
– Gjenåpningen av slusene for 12-13 år siden medførte også økt båttrafikk, og Svanfoss og Svanvika ble et attraktivt turmål. Nå har det blitt mindre aktivitet, men kanskje kan dette prosjektet igjen øke interessen for slusene og området her, sier Ramstad.
    Det skal nå utarbeides et forprosjekt for å belyse områdets kvaliteter, potensial og verneverdier i forhold til tiltenkt reguleringsformål. Forprosjektet skal også synliggjøre mulige konflikter i forhold til planene om hyttebygging og fisketurisme.

Utdrag fra artikkel i Raumnes, lokalavisen for Nes på Romerike, Akershus. (På trykk 22. november). Skrevet av Jan Erik Hæhre.

Fluefiskeprat 10. november 2005:
– Feil å frede Vorma

Det finnes ingen stedegen Vorma-ørret. Ørreten som tas her er settefisk fra Mjøsa. Dette hevder Åge Hansen og Leif Berger i Vorma Vest Utmarkslag. De mener fredning er innført på feil grunnlag.

Artikkel gjengitt med tillatelse fra avisen Raumnes 10. november 2005
Journalist: Lisbet Bekkeli Amundsen

– Vorma-ørreten er en menneskeskapt fisk. Den er skapt gjennom tidsskrifter og rapporter. Vorma ble ødelagt som gyteelv da Sundfossen ble bygget i 1857. Etter det har det ikke vært ørretfiske av betydning i Vorma. Gytemulighetene er ødelagt, og i følge opplysninger fra Glommen og Lågen Brukseierforening har ikke elva vært regnet som gyteelv etter 1972. Mye av den ørreten som går i elva i dag er fisk på næringsvandring, sier Hansen og Berger.
Grunneierne i Vorma Vest Utmarkslag er kritiske til innføring av fredning av deler av elva. Hvis målet med fredningen er å trygge en stedegen Vorma-ørret, mener de utgangspunktet er feil, og peker på at det i følge tidligere forskningsrapporter ikke finnes noen stedegen Vorma-ørret.
Deler av Vorma, fra Svanfossen og to kilometer nedover elva til Horgen/Farset, er igjen fredet. Fra 15. oktober til 2. februar er alt fiske på denne strekningen forbudt. Glomma og Vorma Elvelag, i samarbeid med fylkesmannen i Oslo og Akershus, har vedtatt fredning av dette gyteområdet for å trygge Vorma-ørreten. Vedtaket er fattet på bakgrunn av undersøkelser utført i 2003 og 2004 av fylkesmannen i Oppland i samarbeid med fylkesmannen i Akershus. Rapporten konkluderer med funn av spor etter gyteaktivitet i det aktuelle området. Det hevdes også i rapporten at 80-90 prosent av ørreten som tas nedenfor Svanfossen er født og oppvokst i det samme området, mens omlag 10 prosent kommer ned fra Mjøsa.
Medlemmer i Vorma Vest Utmarkslag, som er grunneiere langs elva, reagerer kraftig på fredningsvedtaket. De ønsker at flere fakta blir lagt fram før fredning innføres. Blant annet hevder de at flere av konklusjonene i rapporten strider mot uttalelser som er kommet fra lokale folk og andre som har brukt mye tid på fiske i Vorma.
– Man kan ikke se bort i fra at deres uttalelser kan være av betydning i en helhetsvurdering for framtidige fiskeregler og inngrep. En av påstandene er at minst 95 prosent av ørreten som blir tatt opp nedenfor Svanfoss har klippet fett-finne, det vil si at det er fisk som er satt ut, sier Åge Hansen, som ønsker at dette momentet blir tatt med i vurderingen når fredning innføres.
Dette er noe av det forskerne nå ønsker å finne ut av. Kristine Lund ved miljøavdelingen hos fylkesmannen i Oslo og Akershus forklarer at man nå skal se på ørretens genetikk. Gjennom fangstregistrering skal man finne ut om det finnes en stedegen Vorma-ørret.

Fluefiskeprat 2. juni 2005:
Sikker diagnose på krepsepest
Veterinærinstituttet har nå verifisert diagnosen krepsepest på kreps fra Vingersnoret ved Kongsvinger i Glomma, opplyser Mattilsynet.
Krepsene som er undersøkt var med i Mattilsynets overvåkingsprogram (kreps i bur i elva) og det drives i samarbeid med krepseprosjektet Astacus. Mattilsynet opplyser at man for første gang har klart å gi en sikker diagnose på denne krepsesjukdommen her i landet. Diagnosen er gjort på basis av bl.a. PCR, en metode som baserer seg på påvising av smittestoffets arvestoff (DNA).
    Mattilsynet minner om at krepsepest er en såkalt A-sjukdom. Dette innebærer at fiskeutstyr, båter og annet utstyr som har vært brukt i Glomma i dette området skal være reingjort og desinfisert før det brukes i annet vassdrag.
    Mer informasjon vil komme på nettsiden mattilsynet.no.
    Krepsepest er ikke smittsomt for andre dyr eller mennesker, men den sikre diagnosen innebærer at Glomma fra Vingersnoret og ned til Akershus grense er betegnet som infisert område, opplyser distriktssjef Hallvard Sommerseth ved Distriktskontoret for Glåmdal.
    I Glomma gjennom Akershus er situasjonen den samme som tidligere. Det vil si at det er bekreftet mistanke om krepsepest.

Fluefiskeprat 24. mars 2005:

Tid for fiske på sjøørreten

Nå reiser saltvannsfiskerne ut for å lure sjøørreten. Børstemarkfluene begynner å sverme i de grunne vikene, og fisken trekker inn mot disse grunnene. Ifølge Aftenposten er det mye sjøørret i fjorden nå, og spesielt ved fullmåne er fiskeforholdene gode.
Er du ekstra heldig, kan et beist på opp mot 10 kilo bite på. Lykke til!

Fluefiskeprat 11. mars 2005:

Alle tiders fiskesommer med NJFF og Dagbladet

I perioden 13. juni til 8. august 2005 vil Dagbladet hver eneste dag servere fiskestoff.

Det er ikke i første rekke garvede fluefiskere som får brette seg ut i Dagbladet i løpet av sommeren. Men uansett ser vi det som positivt at en av landets største riksaviser retter søkelyset mot den generelle fiskegleden.
Dagbladet vil blant annet teste fiskekunnskapene hos politikere og andre personer fra den flersidige kjendisverdenen.
Sammen med Norges Jeger- og Fiskerforening og Mustad akter Dagbladet å satse på fiske som tema gjennom sommeren. Vi synes det er gledelig at det også skal vies plass til mer konkrete fiskeopplevelser, fiskemat og fisketips.
NJFF opplyser også at det legges opp til fiskekonkurranser landet over i løpet av sommeren.

Fluefiskeprat 14. februar 2005

Vassdrag preges av forurensning

Fakta:
Prosjekt "Resipientovervåking 2004"

Utarbeidet for Nes kommune for å kartlegge utslippssituasjonen i vassdragene i Nes. De viktigste forurensningstilførslene til vassdragene er næringsstoffer fra avløpsvann og jordbruk, partikkelmateriale fra jordbruksarealer, samt tarmbakterier.

11 målestasjoner inngår i arbeidet: Kampåa nedre del, Kampåa ved Mobekk mølle, Ua ved nedlagt mølle, Ua rett før samløp med Kampåa, Sagstuåa nedre del, Sagstuåa ved Østgård skole, Sloråa ved kommunegrensen Nes/Sørum, Dyståa, samt tre steder i Drogga på strekningen Veslesjøen-Årnes sentrum.

"Resipient": Vann, vassdrag, elv eller luft som mottar utslipp av forurensninger.

En rapport om forurenset utslipp i Nes i fjor viser at vannet i bekker og åer rundt om i kommunen nesten utelukkende har dårligere kvalitet enn det Nes-politikerne har satt som mål.
Rapporten, som er utarbeidet av ANØ Miljøkompetanse, viser at forurensningen ved de forskjellige målingene viser et generelt høyt nivå. Blant de brukte målestasjonene rundt om i Nes er det kun Kampåa ved Mobekk mølle som er innenfor målsettingen om egnet vann til bading og rekreasjon.
I prosjektet er det tatt prøver ved 11 forskjellige målestasjoner. Med unntak av ved prøvestasjonene i Kampåa ved Mobekk mølle og Sagstuåa ved Østgård skole viser prøvene generelt en vannkvalitet klassifisert som mindre god og dårlig for næringssalter, partikler og tarmbakterier. Det er blant annet verdt å merke seg nedslående målinger også i Kampåa. Målinger viser at forurensningen blir gradvis høyere nedover mot der Kampåa og Ua møtes.

Ua forurenset
Som tidligere omtalt er Drogga svært forurenset, blant annet med et så ekstremt høyt innhold av tarmbakterier at ANØ Miljøkompetanse mener strakstiltak er påkrevd.
Ua, som renner sørover forbi Ingeborgrud og ut i Glomma ved Uvesund, har et tarmbakterie- og næringssaltinnhold som klassifiseres som meget dårlig. Det samme er tilfellet for Sloråa ved Kurland.
Vannkvaliteten i Sagstuåas nedre del blir klassifisert som dårlig både hva angår næringssalter og tarmbakterier.
Resultatene fra Dyståa, som renner sørover fra Dysttjern langs grensen mellom Nes og Odal og ut i Glomma, viser også en miljøtilstand klassifisert som meget dårlig, blant annet gjennom altfor høyt innhold av næringssalter.

Hovedplanens mål
Nes kommunes hovedplan for avløp har som hovedmål at "forurensninger knyttet til vannforekomstene skal tas hånd om på en slik måte at de ikke skader naturmiljøet, bevarer det biologiske mangfoldet og fremmer befolkningens muligheter for friluftsliv og rekreasjon. Utilfredsstillende vannkvalitet skal ikke være begrensende for befolkningens bruk av vannforekomstene. Det skal tilstrebes å etablere badevannskvalitet i Kampåa i sommerhalvåret. Det samme skal på sikt også gjelde de øvrige elver og mindre vassdrag i kommunen".

Langt unna
Rapporten viser at veldig mye gjenstår før kommunens målsetting er i nærheten av å bli nådd.
– Generelt ligger konsentrasjonen av de målte parametrene på et høyt nivå på alle stasjonene, opplyser prosjektleder Vidar Diseth.
Arbeidet er utført på oppdrag fra Nes kommune. Feltarbeidet og analysene er gjennomført av ANØ Miljøkompetanse AS og Nor Analyse AS.

Arikkelen er benyttet med tillatelse fra Raumnes, lokalavisen for Nes på Romerike.

Fluefiskeprat 17. januar 2005:

Midler til ørret-oppsyn i Vorma

Glomma og Vorma Elvelag er bevilget 10 000 kroner til fiskeoppsyn på ørretstrekningen nedenfor Svanfoss i Vorma.

I forbindelse med midlertidig innføring av fredning av ørret på strekningen Svanfossdammen til Horgen-Farset i elva Vorma i perioden 15. oktober til ut januar har Glomma og Vorma Elvelag søkt om 15 000 kroner i støtte til fiskeoppsyn. I denne tidsperioden er alt fiske på strekningen forbudt.
Fylkesmannen disponerer 30 000 kroner til fiskeoppsyn. 20 000 av disse kronene er innvilget til oppsyn i Øyeren. Fylkesmannen har bestemt at de resterende 10 000 kronene bevilges til Glomma og Vorma Elvelags oppsyn.
- Det vurderes som formålstjenlig med et godt oppsyn i fredningsperioden hvor storørretstammen antas å gyte på strekningen nedenfor Svanfossdammen. Det er gjennomført undersøkelser av gyteforholdene på denne strekningen i 2003 og 2004 for å utrede behovet for en permanent fredning mot fisket etter storørreten i gytetiden. Derfor innvilges tilskudd på kr. 10 000.-, opplyser førstekonsulent hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Terje M. Wivestad i et brev til elvelaget.

Fluefiskeprat 2. desember 2004:

Krepsepest i Glomma

Vadere utgjør smitterisiko

NJFF ber alle være ekstra oppmerksomme ved flytting av gjenstander fra Glomma til andre vassdrag grunnet krepsepest.

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) avdeling Akershus ber alle om å være oppmerksomme ved forflytting av båter, kanoer, vadere og lignende fra Glomma til andre vassdrag i Akershus etter at Mattilsynet har valgt å kategorisere Glomma sør for Braskereidfoss som smittet med krepsepest.
Flere forsøk på kreps utsatt i testbur har utover høsten vist at man likevel ikke kunne friskmelde Glomma. Dødeligheten for kreps er fortsatt betegnet som meget stor, og det er interessant for oss fluefiskere å registrere at vadere kan medføre en viss smittefare når vi bruker vadere på den aktuelle strekningen av Glomma og tar dem med til andre vann og elver.
Denne soppsykdommen har vist seg svært vanskelig å få bukt med.

Fluefiskeprat 29. november 2004:

Fulltreff i Hemsila?

"Forvaltning som funker - fulltreff i Hemsila", velger bladet Alt om Fiske som tittel i sin artikkel om Hemsila i bladets nyeste nummer.

Alt om Fiske tar opp temaet Hemsila og forvaltningen, som betegnes som en fulltreffer.
Flere fiskeeksperter setter imidlertid spørsmålstegn ved dette. Fluefiske-kjendis Lars Lenth uttaler at han har et litt delt forhold til forvaltningen av elva.
- Det blir lett et slags tegneseriepreg over det når alle har kroket de samme fiskene flere ganger og nærmest er på fornavn med dem. Litt seint på sommeren er nesten all fisken tatt flere ganger, og den gir seg veldig fort. Det gir en viss bismak, uttaler han til bladet.
Fluefiskeprat har erfart det samme. Ørreter som ble kroket under en tur til Hemsila i 2002-sesongen hadde stygge sår i kjeften. På en regnfull junidag sto fiskere tett i tett oppover fluefiskesonene.
På denne bakgrunn er det positivt at kortprisene er satt opp i tillegg til at det kun er tillatt å fiske med mothakeløse kroker. Et to-døgns kort i fluefiskesone koster nå 400 kroner, ifølge Alt om Fiske.
En utvikling i retning av færre fiskere og dermed mindre press og skader på fisken er prisverdig.

Fluefiskeprat 16. november 2004:

Forurenses av stjålne bilvrak

Hvert døgn stjeles 40-50 biler i Norge. Mange av dem dumpes i fiskerike vassdrag.

Seks og et halvt bilvrak ble nylig hentet opp av Drammensfjorden, opplyser Aftenposten. Ett av flere eksempler på en svært uheldig forurensningskilde.
1400-1800 biler forsvinner hvert år, og en god del av disse ligger på bunnen av fjordene og elvene våre. Forsikringsbedrageri er nok en av hovedårsakene. En annen årsak er rett og slett at tyvene på en lettvint måte kvitter seg med godset.
For en tid tilbake ble en bil hentet opp av Svanfoss i Nes, midt i et område kjent for en unik ørretbestand. Sportsfiskere og miljøvernere fortviler over denne typen kriminalitet.
Forsikringsselskapene og politiet har intensjoner om å trappe opp aksjonsgraden for å avsløre synderne. I bilene som ble tatt opp av Drammensfjorden satt det meter på meter med fiskesnøre, og mange sluker hang fast i understell og dekk.

Fluefiskeprat 01. november 2004:

Mystisk sopp

Hva har skjedd med denne abboren? Den var delvis brungrønn av soppskader da den ble fisket opp av Glomma ved Hagen camping nedenfor Funnefoss tirsdag 26. oktober.

– Jeg lurer på om noen kan fortelle meg hva dette er for noe, sier Brynjar Antonsen fra Uvesund. Han var ute og fisket fra båt i Glomma utenfor Hagen camping tirsdag da han ble oppmerksom på en abbor som kom svømmende mot båten rett under overflata.
– Jeg plukket den opp og det jeg fikk se vil jeg gjerne ha en forklaring på, sier Antonsen, som bor nede ved Glomma og er en aktiv fisker.
Fisken har en brungrønn skorpe på bakparten.
– Den har også noen rare utvekster på sidene. Jeg sender nå fisken inn for undersøkelser. Kanskje er det på tide med en grundigere sjekk av forholdene for fisken i Glomma, sier Antonsen. Han sikter til en artikkel i Raumnes tirsdag om at Glomma nord for Øyeren ikke er med i en landsomfattende kartlegging av miljøgifter.
Antonsen har kontaktet Mattilsynet i denne forbindelse. Mattilsynet het for øvrig tidligere Statens Dyrehelsetilsyn.

Artikkel fra avisen Raumnes 28. oktober 2004

Mattilsynet svarer:

Mattilsynet antar at soppskadene på denne abboren skyldes angrep fra en annen, større fisk. Tilsynet opplyser at slike skader kan oppstå i tilfeller som dette.

Fluefiskeprat 24. oktober 2004:

Får ikke benytte Bjørkelangen-ørret

Skogbygda Jeger- og Fiskerforening har søkt Fylkesmannens miljøvernavdeling om å få sette fisk fra Bjørkelangen settefiskanlegg ut i Dysttjern. Dette tillates ikke.

Hensikten er å etablere en levedyktig bestand av ørret i dette tjernet. Fylkesmannen vil imidlertid ikke tillate bruk av oppfôret Bjørkelangen-ørret fra dette settefiskanlegget, og godtar kun flytting av inntil 50 ørreter fra bekken Dysta til Dysttjern.
–Fylkesmannen mener at å sette ut fisk fra Bjørkelangen settefiskanlegg i Dysttjern vil være å blande inn fisk fra en annen stamme i vassdraget som fra før er lite påvirket av utsettinger, og som har en lokal stamme relativt intakt. Hensynet til den lokale ørretstammen ivaretas best ved først å forsøke med flytting av villfisk fra Dysta, hevder Terje M. Wivestad i Fylkesmannens miljøvernavdeling.
Bjørkelangen settefiskanlegg forsynte for øvrig tidligere i sommer Øststranda Jeger- og Fiskerforening med en del store ørreter som ble satt ut i Sagstusjøen. Disse fiskene hadde faktisk en snittvekt på over fire kilo.

Fluefiskeprat 16. oktober 2004:

Trysilharren - lett å lure

Gjerfloen fluefiske i Trysilelva har mye spennende å tilby fluefiskere. Fortrinnsvis de som vil prøve seg på harren.

Trysilelva renner grunt og flott der den bukter seg gjennom Trysils fjell- og skogsområder i grensetraktene mot Sverige, der den bærer navnet Klara.
   Noen kilometer inn i Norge har grunneier Snorre Grønnæss tilrettelagt for landets eneste fiskestrekning for såkalt bag-limit fiske etter harren. Han lovte oss godt fiske og mange pene eksemplarer av denne sprelske edelfisken da vi besøkte ham noen tidlige septemberdager i fjor.
   Etter å ha startet turen fra Nes på Romerike før soloppgang, ankom vi tidligere enn planlagt. Den jakt- og fiskekyndige og ditto morgenkvikke grunneieren geleidet oss sprorenstreks til ei flott hytte, idyllisk beliggende helt nede ved elvebredden, med uteplass, utepeis og alt tenkelig utstyr.
   Etter å ha rigget fiskeutstyret satte vi oss ned for å sondere området i den tildelte fiskesonen. Valget falt på et lite utvalg nymfer og tørrfluer som vi klemte inn mothakene på. Fang-og-slipp metoden som praktiseres her betinger naturligvis pen behandling av fisken.
Grønnæss hadde pekt ut noen gunstige plasser, og vi så ingen grunn til å forsøke noen andre.
   Etter en tørr periode de siste ukene i forveien hadde vannstanden i elva sunket til optimalt nivå. Vi vadet ut til forskjellige grunner der vi kunne stå og kaste i strømninger og kulper langs vestre bredd, og det gikk ikke lang tid før den første harren ble lurt i hoven. Den første av et tosifret antall denne dagen, på 20-40 centimeter.
   Dagen startet med regnvær. Tørrfluer måtte vike for tyngre nymfer, noe som ikke hindret bitevilligheten. Moderate regnbyger skyllet over elva der vi sto, dypt konsentrert om å lokalisere og lure fisken. Den var slett ikke vanskelig å finne. Her var det fisk å få på hver femte meter omtrent uansett hvor vi prøvde oss.
   Dagen derpå startet også med samme forhold, men etter hvert lysnet det, og sola tittet frem. Det morsomme fisket startet, fiske etter harr med tørrflue. Europea 12:an og superpuppan fikk vise hva de var gode for. Dette var et meget morsomt fiske, siden harren virkelig viste interesse for disse fluene og vaket villig vekk etter godbitene. Harr med gjennomsnittsstørrelse på 30 centimeter spenner godt imot i strømmen med sitt fine ryggseil. Ingen av oss er typiske elvefiskere. Vi går heller under kategorien skogstjernfiskere, så dette framsto som svært tiltalende. Nye og raske tilslag måtte øves inn. Her nyttet det ikke å telle til tre før man dro til. Det eneste man satt igjen med da, var ei flue i panna.
   Fisket fortsatte helt til vi valgte å gå i land ved solnedgang, godt fornøyde og med en nær skrikende benmuskulatur. Det tar på å holde balansen i strie vannmasser flere timer i strekk.
   Vi benyttet oss av 9-fots stenger i klasse 5 og 6. Dette kan i ettertid virke som en smule ”over-kill”. 9-fots stenger i klasse 4 ville sikkert vært enda morsommere for fisket, da man i denne elva sjelden trenger å kaste langt.
Noen dager før vår visitt fikk grunneieren besøk av noen profesjonelle fiskere fra det tsjekkiske fluelandslaget. Disse garvede karene fisket etter andre prinsipper enn oss. De beveget seg notorisk ett og ett skritt oppover elva, med svært korte kast motstrøms, før de lot sine karakteristiske nymfer følge strømmen mot seg. Fiskene i hoven ble mange også for dem.
   Vi fokuserte imidlertid på mer tradisjonelle metoder sett med norske øyne, med lengre kast der nymfer og fluer fløt forbi oss på og under vannflaten, før de endte i en innbydende bue nedstrøms. I de fleste tilfeller var det sistnevnte manøver som lurte harren til å ta fluene.
Gjerfloen Fluefiske er en ingrediens tilknyttet en driftsplan med muligheter for sonering og differensiering av fisketilbudene i dette området. 2,4 kilometer av Trysilelva ble i 2000 reservert og tilrettelagt på en tiltalende måte, i første rekke for harrfiske med nymfe og tørrflue. Fisken, som i hovedsak består av stedegen harr opptil halvkiloen og noe større ørret, er oppsiktsvekkende stasjonær. Lenger opp i Grønnæss’ sone er det også mulig å fange grovvokst sik og gjedde, for de som måtte ønske det.
   Informasjon lagt ut på nettsiden fluefiske-trysil.com beretter om 168 solgte fiskelisenser i sonen i fjor, samt fangstrapporter som viser 1250 fisker fanget i løpet av sesongen. 960 av harrene som ble landet var over 20 centimeter lange. Også i oktober var fiskeforholdene gode, med den laveste vannstanden på mange år. Dessverre uten at så mange fluefiskere fant veien til dette fiskeeldoradoet i den perioden.
10. oktober dykket Atle Rustadbakken fra Naturkompetanse i den aktuelle sonen. Hans videoregistrering ga grunn til å konstatere bortimot ultimate forhold for fisken. Naturkompetanse består forøvrig av en gruppe biologer utdannet ved Universitetet i Oslo og ved Norges Landbrukshøgskole.
   På vår tur landet vi totalt 43 harr. Dette til tross for at manglende mothaker på fluene bød på betydelige utfordringer. Den største var 45 centimeter lang, så målet om å lure en over halvmeteren ble ikke nådd. Men vi fikk 14 sprelske harr i hoven med størrelse fra 35 til 39 centimeter. Med det ser vi ingen grunn til å unnlate å begi oss ut på et nytt harr-eventyr i disse naturskjønne omgivelsene også i år.

Benyttede fluer og nymfer:

Europea 12:an, krokstørrelse 14
Superpuppan grønn/sort, krokstørrelse 12
Vårfluelarve brun/beige, krokstørrelse 12
Black Martinez nymfe sort med gullribbing, krokstørrelse 12/14
Gullhodenymfe olive med gulltindsel, krokstørrelse 12