Hovedsiden
Aktuelt
Informasjon
Artikler
Skrytealbum
Foreninger
Gjestebok
Reisetips Fisketips Fiskeskrøner Bilder
Fluebinding Kontakt Arkiv

Fluefiskeprat 29. mars 2005:

Foreslår registrering av ørretfangst i Vorma                                                             

Fylkesmannen foreslår nå sammen med det lokale elvelaget å innføre fangstregistrering av ørreten i Vorma for å finne ut i hvor stor grad det finnes en egen ørretstamme nedenfor Svanfoss.

I en rapport utarbeidet på fylkesmannsnivå om ørreten i Vorma har målet vært å kartlegge gyte- og oppvekstområder i elva. I kjølvannet av rapporten, som ble omtalt i Raumnes i januar, har det framkommet flere synspunkter om dette temaet. Representanter for Vorma Vest Utmarkslag uttaler at det aller meste av ørreten nedenfor Svanfoss enten er settefisk eller fisk på næringsvandring fra Mjøsa, og at dette er momenter som må være med i diskusjonen når spørsmålet om fredningsperiode skal avklares.

Liten ørret
Rapporten er en del av prosjektet "Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland" og er utarbeidet av Fylkesmannen i Oppland på forespørsel fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Den omtaler funn av mindre ørret og tegn etter gyting i to registrerte gyteområder nedenfor Svanfoss.
    – I denne undersøkelsen ble det funnet spor etter gyteaktivitet. Funn av liten ørret i begge disse områdene underbygger at ørreten gyter her. Det hersker usikkerhet om hvor stor en egen ørretstamme er i området. Det er ingen tvil om at ørreten gyter, men vi vet ikke hvor den kommer fra. Derfor foreslår vi nå at fiskerne skal begynne med fangstregistrering i området, opplyser Stein Johnsen ved fylkesmannens miljøvernavdeling i Oppland.
    Han ønsker ikke å kommentere lokale fiskeres synspunkter om fredningsgrunnlaget. For ordens skyld gjelder fredningen området fra Horgen og opp til Svanfoss.
    – Undersøkelsen har kun vært en kartlegging fra vår side. Det lokale elvelaget og Fylkesmannen i Oslo og Akershus får ta stilling til fredningsspørsmålet, sier Johnsen.

10 000 ørreter
Terje Wivestad i fylkesmannens miljøvernavdeling i Akershus bekrefter planene om innføring av fangstregistrering.
    – Glomma og Vorma Elvelag har fiskeretten i dette området. De har tett kontakt med oss som steller med fiskeforvaltning på fylkesmannsnivå. Nå legger elvelaget fram et forslag som Fylkesmannen støtter. Planen er å be fiskerne om en registrering av størrelse, om fisken har avklippet fettfinne, samt at det blir tatt skjellprøver. Det blir hvert år satt ut 10 000 ørreter i Mjøsas nedre del. Disse er merket ved at man klipper av fettfinnen. En del av disse trekker nok ned til Svanfoss, og en fangstregistrering kan lette arbeidet med å kartlegge bestandene, sier Wivestad.
    Denne vinteren har ørreten vært fredet ut januar måned. Ifølge Wivestad har det lokale elvelaget bestemt dette selv, med støtte fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
    – Begrunnelsen for dette er at området nedenfor Svanfoss er det eneste stedet man har påvist gytegroper og prøvefisket yngel. Derfor mener vi at dette området bør vernes i gyteperioden, sier Wivestad.

Fredningsperioden
Han mener sågar at elvelaget ikke har tatt for hardt i når de har utvidet verneperioden til ut januar.
    – Dette er sett i forhold til andre slike elver med storørret og hva slags fredningsbestemmelser som råder der. I tilsvarende vassdrag er alt ørretfiske forbudt fra oktober til mai. I området fra Mjøsa og opp til Hunderfossen er alt fiske etter ørret forbudt fra september til mai. Jeg synes det lokale elvelaget har vært forsiktig som kun har utvidet verneperioden til ut januar, uttaler Wivestad.
    Fylkesmannen har nå vært i kontakt med Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) som skal jobbe videre med en genetikkundersøkelse for å sammenligne småfisk i Vorma med kjent genetikk på mjøsørreten.
    – Vi håper å få midler til dette arbeidet gjennom det pågående prosjektet som tar for seg problemene med miljøgifter som bromerte flammehemmere i Mjøsa, opplyser Wivestad.

– Begge deler
    – Settes det ut fisk kun for å gagne sportsfiskerne, eller utføres dette arbeidet i håp om å reetablere gytende ørretstammer?
    – Begge deler. Utsetting av fisk skjer både for å kompensere for tapt fiske og for å støtte en storørretstamme som var der før, og som nå har fått større problemer gjennom nedslamming av deler av Vorma. Ut fra de undersøkelsene som foreligger mener vi at det ut fra hensynet til både fisken og fiskerne er behov for en fredning i gyteperioden. Vi synes det er positivt at grunneierne nå selv har tatt tak i dette. Det er i tråd med nasjonal politikk at  lokale skal holde tråden i denne typen arbeid. Vi er vant med at blir litt støy rundt forholdene i slike saker. Det er lov å ha legitime meninger som diskuteres åpent og faglig, avslutter Wivestad.
    Årsaken til at Fylkesmannen i Oppland er involvert, er at vassdraget fra de aktuelle områdene nedstrøms Svanfoss i Vorma og opp til Hunderfossen ses i sammenheng.


Artikkelen er gjengitt med tillatelse av Raumnes, lokalavisen for Nes på Romerike, Akershus.



Flere artikler