|
Fluefiskeprat
29. mars 2005:
Fylkesmannen
foreslår nå sammen med det lokale
elvelaget å innføre fangstregistrering av ørreten i
Vorma for å finne ut i hvor stor grad det finnes en egen
ørretstamme nedenfor Svanfoss.
I en rapport utarbeidet
på fylkesmannsnivå om
ørreten i Vorma har målet vært å kartlegge
gyte- og oppvekstområder i elva. I kjølvannet av
rapporten, som ble omtalt i Raumnes i januar, har det framkommet flere
synspunkter om dette temaet. Representanter for Vorma Vest Utmarkslag
uttaler at
det aller meste av ørreten nedenfor Svanfoss enten er settefisk
eller fisk på næringsvandring fra Mjøsa, og at dette
er momenter som må være med i diskusjonen når
spørsmålet om fredningsperiode skal
avklares.
Liten ørret
Rapporten er en del av
prosjektet "Bedre bruk av fiskeressursene
i regulerte vassdrag i Oppland" og er utarbeidet av Fylkesmannen i
Oppland på forespørsel fra Fylkesmannen i Oslo og
Akershus. Den omtaler funn av mindre ørret og tegn etter gyting
i to registrerte gyteområder
nedenfor Svanfoss.
– I denne
undersøkelsen ble det funnet
spor etter gyteaktivitet. Funn av liten ørret i begge disse
områdene underbygger at ørreten gyter her. Det hersker
usikkerhet om hvor stor en egen ørretstamme er i området.
Det er ingen tvil om at ørreten gyter, men vi vet ikke hvor den
kommer fra. Derfor foreslår vi nå at fiskerne skal begynne
med fangstregistrering i området, opplyser Stein Johnsen ved
fylkesmannens miljøvernavdeling i Oppland.
Han
ønsker ikke å kommentere
lokale fiskeres synspunkter om fredningsgrunnlaget. For ordens skyld
gjelder fredningen området fra Horgen og opp til Svanfoss.
–
Undersøkelsen har kun vært en
kartlegging fra vår side. Det lokale elvelaget og Fylkesmannen i
Oslo og Akershus får ta stilling til
fredningsspørsmålet, sier Johnsen.
10 000 ørreter
Terje Wivestad i fylkesmannens
miljøvernavdeling i
Akershus bekrefter planene om innføring av fangstregistrering.
– Glomma og
Vorma Elvelag har fiskeretten i
dette området. De har tett kontakt med oss som steller med
fiskeforvaltning på fylkesmannsnivå. Nå legger
elvelaget fram et forslag som Fylkesmannen støtter. Planen er
å be fiskerne om en registrering av størrelse, om fisken
har
avklippet fettfinne, samt at det blir tatt skjellprøver. Det
blir hvert år satt ut 10 000 ørreter i Mjøsas nedre
del. Disse er merket ved at man klipper av fettfinnen. En del av disse
trekker nok ned til Svanfoss, og en fangstregistrering kan lette
arbeidet med å kartlegge bestandene, sier Wivestad.
Denne
vinteren har ørreten vært
fredet ut januar måned. Ifølge Wivestad har det lokale
elvelaget bestemt dette selv, med støtte fra Fylkesmannen i Oslo
og Akershus.
–
Begrunnelsen for dette er at området
nedenfor Svanfoss er det eneste stedet man har påvist gytegroper
og prøvefisket yngel. Derfor mener vi at dette området
bør vernes i gyteperioden, sier Wivestad.
Fredningsperioden
Han mener sågar at
elvelaget ikke har tatt for hardt i
når de har utvidet verneperioden til ut januar.
– Dette er
sett i forhold til andre slike
elver med storørret og hva slags fredningsbestemmelser som
råder der. I tilsvarende vassdrag er alt ørretfiske
forbudt fra oktober til mai. I området fra Mjøsa og opp
til Hunderfossen er alt fiske etter ørret forbudt fra september
til mai. Jeg
synes det lokale elvelaget har vært forsiktig som kun har utvidet
verneperioden til ut januar, uttaler Wivestad.
Fylkesmannen har nå vært i kontakt
med Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) som skal jobbe videre med
en genetikkundersøkelse for å sammenligne småfisk i
Vorma med kjent genetikk på mjøsørreten.
– Vi
håper å få midler til
dette arbeidet gjennom det pågående prosjektet som tar for
seg problemene med miljøgifter som bromerte flammehemmere i
Mjøsa, opplyser Wivestad.
– Begge deler
– Settes
det ut fisk kun for å gagne
sportsfiskerne, eller utføres dette arbeidet i håp om
å reetablere gytende ørretstammer?
– Begge
deler. Utsetting av fisk skjer
både for å kompensere for tapt fiske og for å
støtte en storørretstamme som var der før, og som
nå har fått større problemer gjennom nedslamming av
deler av Vorma. Ut fra de undersøkelsene som foreligger mener vi
at det ut fra hensynet
til både fisken og fiskerne er behov for en fredning i
gyteperioden. Vi synes det er positivt at grunneierne nå selv har
tatt tak i dette. Det er i tråd med nasjonal politikk at
lokale skal holde tråden i denne typen arbeid.
Vi er vant med at blir litt støy rundt forholdene i slike saker.
Det er lov å ha legitime meninger som diskuteres åpent og
faglig, avslutter Wivestad.
Årsaken til at Fylkesmannen i Oppland er
involvert, er at vassdraget fra de aktuelle områdene
nedstrøms Svanfoss i Vorma og opp til Hunderfossen ses i
sammenheng.
Artikkelen
er gjengitt med tillatelse av Raumnes, lokalavisen for
Nes på Romerike, Akershus.
|