| Hovedsiden |
Aktuelt |
Informasjon |
Artikler |
Skrytealbum |
Foreninger |
Gjestebok |
| Reisetips | Fisketips | Fiskeskrøner | Bilder |
Fluebinding | Kontakt | Arkiv |
Nedslående rapport om ørreten i VormaEn registrering av gyte- og oppvekstområder for ørreten i Vorma ga nedslående resultater. Ifølge rapporten er tettheten for ungfisk svært lav, og ørretbestanden er mindre enn forventet.Rapporten konkluderer med at det ble funnet spor etter gyteaktivitet kun i et område rett nedenfor Svanfoss og i "Ertesekken", en strekning 1,5 kilometer nedenfor Svanfoss. Lav rekruttering – I tidligere undersøkelser hevdes det at ørretbestanden i Vorma er begrenset av rekruttering og av mangel på oppvekstområder. Denne undersøkelsen synes å underbygge dette. Det synes som at Vorma har en egen gytebestand, som gyter ved Svanfossen/Ertesekken, hevder Stein Johnsen i rapporten. Johnsen er avdelingsingeniør hos Fylkesmannen i Oppland, som står bak undersøkelsen. Den mangelfulle gyteaktiviteten underbygger behovet for fredning av ørreten i elva over en lenger periode enn normalt. Per i dag er ørreten fredet fra 15. oktober og ut januar i dette aktuelle området av Vorma. – Bevaring av disse gyteområdene er avgjørende for å opprettholde denne bestanden i området Svanfoss/Ertesekken, fortsetter Johnsen. Øke kunnskapen Høsten 2003 og våren 2004 ble det utført registrering av gyte- og oppvekstområdene for ørreten i Vorma. Undersøkelsene ble utført av fylkesmannens miljøvernavdeling i Oppland, og omfattet elektrofiske, dykking og befaring. Ørreten i Vorma er en av få storørretstammer hvor en stor del av bestanden er antatt å leve hele sitt liv i rennende vann. Ola Hegge, overingeniør hos Fylkesmannen i Oppland, viser til uttalelser om at bestanden gikk sterkt tilbake før århundreskiftet. – For å få til en fornuftig forvaltning, er det viktig å øke kunnskapen om bestandsforholdene til vormaørreten. God kunnskap om gyte- og oppvekstområder vil være viktig for å vurdere framtidige fiskeregler og mulige effekter av inngrep, skriver Hegge i rapporten. Nedenfor Svanfoss Johnsen og Hegge har stått bak alt feltarbeid sammen med Håkon Gregersen og Terje Wivestad fra fylkesmannen i Oslo og Akershus. Undersøkelsen tar for seg Vorma fra Mjøsa og nedstrøms til elvemøtet med Glomma i Nes. Elvas stedegne stamme holder til nedenfor Svanfossen, og det er også der det meste aktive fisket etter storørret skjer. I rapporten konkluderes det med at 80-90 prosent av ørreten som tas der er født og oppvokst i det samme området, mens omlag 10 prosent kommer ned fra Mjøsa. Det er mindre sannsynlig at det vandrer opp mye fisk fra Glomma. Bruker ikke trappa I Svanfoss-demningen er det en fisketrapp, og fisk skal i teorien vandre begge veger gjennom hele året, men det er ikke registrert at ørret som er blitt satt ut nedenfor Svanfoss er fanget på oversiden av dammen. Det er heller ikke sett ørret i trappa. Med andre ord fungerer den heller dårlig. Den lave tettheten av ørret skyldes trolig stor konkurranse fra andre arter om mat og skjul. Abbor, hork og steinsmett antas å være ørretens største konkurrenter. Siden ørreten foretrekker grus- og steinbunn, er det få egnede oppvekstområder i Vorma. Årsaken er at bunnen i stor grad består av leire. Artikkel fra Raumnes, lokalavisen for Nes på Romerike (20. januar 2005) |