Sist uke tok vi en liten
fluefisketur til Kampåa. I stedet for ørretfangst ble
fokuset rettet mot en liten musling som Jørn Hagen fant på
den steinete bunnen. Bilder ble sendt til Norsk Institutt for
Naturforskning (NINA), et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter.
Etter diverse kommunikasjon fram og tilbake bekrefter nå
forskerne at det er snakk om den fredede og rødlistemerkede
arten elvemusling. Funnet ble gjort på en stilleflytende del av
åa, med stein- og sandbunn.
Svært
spennende
– Dette er et svært,
svært spennende funn for oss. Denne elvemuslingen kan ikke
være mer enn 12-15 år gammel, og den er derfor for et ungt
individ å regne. Dette betyr at det har funnet sted en
reproduksjon i nyere tid, og at det høyst sannsynlig er flere
muslinger på denne lokaliteten, sier Kjell Sandaas.
Han samarbeider med forskerkollegaer i NINA,
og jobber blant annet med muslinghistorie i samarbeid med fylkesmannen
i Oslo og Akershus.
– Vi kjenner til at det har vært
elvemusling i Kampåa tidligere. Eldre folk har fortalt om en god
bestand for mange år siden. Vi har fått servert historier
om at man tidligere har badet og dukket ned til gode bestander i
åa. Men i nyere tid har vi ikke fått bekreftet funn. Derfor
er dette en svært gledelig nyhet, sier Sandaas.
Kartlegger
åa
Kampåa blir med dette flyttet
opp på lista over vassdrag som skal undersøkes. Åa
har godt vann og egnet bunn.
– Det
må finnes en levende forekomst på dette funnstedet, og den
skal vi nå garantert kartlegge, sier Sandaas.
Elvemuslingen
(Margaritifera margaritifera) er et bløtdyr som finnes i elver
og bekker i lavlandet over det meste av Norge, og man kjenner til
individer som er inntil 300 år gamle. Antallet lokaliteter har
gått ned med mer enn 30 prosent i løpet av de siste 100
årene, og de fleste bestandene sør for Dovre har liten
eller ingen reproduksjon. På tross av at noen bestander synes
å ta seg sakte opp, frykter forskerne fortsatt en generell
bestandsnedgang.
Negative påvirkningsfaktorer er mudring,
utfyllinger i strandsonen, vannstandsreguleringer, forsuring,
arealpåvirkninger i jordbrukslandskapet, kjemisk
påvirkning, klimaendringer og lite vertsfisk.
Ørret
og musling
I følge faktainformasjon er
ørreten eneste vertsfisk for elvemuslingen. Det vil si at det
må finnes ørret i vassdraget for at elvemuslingen skal
reprodusere. Hvis muslinglarvene ikke kommer i kontakt med gjellene
på en fisk, vil de dø i løpet av få dager.
Alt tyder på at elvemuslingens larver er mye tilpasset en lokal
fiskestamme, og i Kampåa er det som kjent ørret. Vi har
ikke lykkes å få opplysninger om hvordan
bestandsutviklingen for ørreten i dette vassdraget har
vært de siste åra, men åa inneholder i hvert fall en
god del ørret av beskjeden størrelse. I Kampåa er
vannkvaliteten og øvrige forhold altså gode nok til at
muslingen lever og reproduserer.
– Etter dette funnet er vi nå interessert i
informasjon om ørretbestanden, noe som er en meget viktig del av
kartleggings- og tolkningsarbeidet, sier Sandaas.
