Hovedsiden	Aktuelt	Informasjon	Artikler	Skrytealbum	Foreninger	Gjestebok
Reisetips	Fisketips	Fiskeskrøner	Bilder	Fluebinding	Kontakt	Arkiv

Fluefiskeprat, 2. februar 2009

Ørretfiske og levende hårmanke Tekst: John Arne Paulsen I begynnelsen av september kan fisket være svært godt i skogstjern og vann på Østlandet. 14-åringen Sture Myrvika tok turen til skogs for å forsøke å lure en ørret han visste svømte rundt utenfor myrkanten i et lokalt tjern. Han hadde nylig blitt bitt av fluefiskebasillen og så brukbare muligheter for å sikre seg sin første kilosfangst. I flueboksen hadde han noen døgnfluer bundet kvelden i forveien.      Det hadde regnet hele natta igjennom, og denne dagen var solfylt og varm. Skogen var fuktig og dampende. Et kroneksempel på det man betegner som en skikkelig ”indian summer”. Insektlivet var svært merkbart der han satte fra seg sykkelen og trasket det siste stykket inn mot tjernet. Han spyttet seg gjennom summende svermer av diverse blodsugere. Tegning © Per Øyri Ved bredden rigget han stanga og presenterte flua på en måte som viste at kastekurset han hadde deltatt på tidligere denne sommeren hadde vært lærerikt og fruktbart. En halvkilos ørret lot seg lure, og opplevelsen fikk kroppen til å skjelve av spenning og glede da han landet den i håven. Brått mistet han balansen og falt bakover. Hodet traff en furulegg så hardt at det svartnet for ham. Da han kom til seg selv et minutt senere kjente han at små, ivrige bein kravlet rundt i håret. Han hadde tredd hodet ned i ei maurtue i fallet. Mens han jobbet med å få maurene ut av hårmanken, så han et kraftig vak bare ti meter utenfor myrkanten. Glemt var både fallet, et blødende skrubbsår og snevet av hodepine. Søkelyset var helt og holdent rettet mot vakringene han fortsatt hadde på netthinna. Flua ble perfekt presentert midt i blinken, og det gikk bare sekunder før det smalt til i vannflata. Det nærmest gnistret av snella der snøret raste ut. Bremsen ga den umiskjennelige, herlige lyden som alle fluefiskere elsker. Etter en heftig kamp sprellet en ørret på drøye kiloen i håven. Sture løftet armene mot himmelen mens han utstøtte et seiershyl.      Han tredde stanga opp i et grantre så barnålene føyk. Til alt hell var stanga like hel. Ørreten ble foreviget før den forfjamset fikk svømme ned i det mørke vannet igjen.      Kontakten med grantreet fikk flere hjortelusfluer til nærmest å gå til angrep på den unge fiskeren. I stort antall svermet de ned mot ham. Flere av dem satte seg i nakken og rundt om på fiskejakka. En av dem traff det venstre polaroidsolbrilleglasset med et pang. Sture snudde seg brått og løp bort fra myra så det sprutet rundt vadestøvlene, men småjævlene kom etter. Han pakket sammen utstyret i rekordfart mens de forbannete fluene kløp seg fast i ham. Sykkelturen hjem var en ganske så spesiell opplevelse, med svartmaur og lus kravlende under hjelmen.      Oppstandelsen var stor i heimen da Sture kom inn i stua med en hårmanke full av størknet blod, bark, grønske og kravlende insekter. Han ble plassert på en pinnestol på verandaen med mor og far hengende over seg. Skulle de barbere skallen, drepe de vingeløse og beinharde krekene med sprit, eller rett og slett putte hele gutten i fryser’n?      En halvtime etterpå var kontrollen gjenopprettet. Takket være bruk av lusekam og saks var manken renset, redusert, men reddet.      På neste tur skulle han ta sine forholdsregler. Hettejakke med snøring er eneste fornuftige klesplagg når hjortelusa herjer i skogen. En pest og plage som øyensynlig er kommet for å bli i våre skogsområder...

Copyright © 2009 www.fluefiskeprat.com