Dette er et klart eksempel på hvilken risiko lovens lange arm løper ved å konfrontere en lesende kvinne i en båt på bøljan blå:
 
En familie var på ferie ved Lake Taupo i New Zealand. Mannen holdt på fiske, mens kvinnen leste bøker. En skikkelig bokorm, var hun. En dag kom mannen tilbake etter å ha vært ute og fisket det meste av dagen. Kvinnen var lei av å bli forstyrret av familien hele tiden, så hun tok båten og seilte langt ute på sjøen, kastet anker og satte seg til for å lese boken ferdig, mens hun nøt freden ute på sjøen.

Etter en stund kom en båt fra New Zealands Parkstyrelse opp på siden av hennes båt. "Goddag frue", sa betjenten, "Hva gjør de helt her ute? "Jeg leser en bok", svarte hun ("...hvilket bør være innlysende selv for en idiot", tenkte hun).

"De befinner Dem i et område, hvor det er forbudt å fiske", påpekte betjenten. "Ja, men jeg fisker ikke, jeg leser", svarte hun igjen. "Ja, men De har utstyr til å fiske ombord, og jeg vet jo ikke om De ikke bare går i gang med å fiske, så snart jeg vender ryggen til. Derfor må jeg be Dem om å følge med meg til land, for jeg blir nødt til å utstede en advarsel og tilhørende bot".

"Hvis De gjør det, så blir jeg nødt til at anklage Dem for voldtekt" sa kvinnen. "Voldtekt", ropte han. "Jeg har ikke engang rørt ved Dem". "Riktig", svarte kvinnen, "men De har jo utstyret til det og jeg vet jo ikke om De kanskje begynner med det så snart jeg vender ryggen til". Betjenten tygde litt på dette. "Jammen, farvel frue, og ha en god dag" svarte han og seilte avsted med et nervøst smil og svetteperler i panna.