| Hovedsiden |
Aktuelt |
Informasjon |
Artikler |
Skrytealbum |
Foreninger |
Gjestebok |
| Reisetips | Fisketips | Fiskeskrøner | Bilder |
Fluebinding | Kontakt | Arkiv |

|
Mens vi venter på
våren
Tekst: John Arne
Paulsen
Sola varmet godt denne dagen, da temperaturen var rundt nullpunktet. Det var over 40 centimeter massiv is, og hvert hull var en kraftprøve å bore med et nokså skjemt blad. Under slike temperaturforhold er fisken som regel ganske treg, og det nappet ikke akkurat hyppig der jeg i horisontal stilling – på et liggeunderlag – lirket og vippet stikka med små bevegelser. Helt inne ved land bet det på noen små abborer. Flere andre isfiskere satt tålmodig rundt om på sjøen. Jeg trasket etterhvert over på sørsiden, der trærne kastet lange skygger utover isen. Dagen var på hell da jeg slapp Lysdraken ned i et hull noe lenger ut. Jeg merket først ingenting, men etter at jeg begynte å bevege stikka mer aggressivt, hogg det til. Denne gang kjente jeg at det var noe annet enn ei abborpingle. Fisken bød på motstand, men etter hvert ble en ganske så pen ørret trukket opp av hullet. Mørket legger seg så raskt over skogen på denne årstiden, og det var på tide å traske nedover til bilen igjen. Til min skuffelse var ikke skogsbilveien inn til sjøen brøytet denne gang heller, og grunneieren fikk derfor ikke bompenger av meg. Jeg parkerte ved hovedveien og gikk inn til sjøen. Min oppfordring må være at man i større grad prioriterer å holde bompengebelastede veier i kjørbar stand, slik at også vi uten Landrover kan kjøre inn til vannene vinterstid. ![]() Denne ørreten ble til et godt måltid påfølgende kveld.
![]() Kvelden legger seg over Dupitusjøen. |