– Det fikk ballen til å rulle, og vi har opplevd et ras av henvendelser etter dette. Ut fra bildet fra Raumnes stadfestet vi at det var en elvemusling, som er rødlistet og utryddingstruet, og vi bestemte oss for å reise ut dit. Så traff vi blink umiddelbart ved å lete i åa nedenfor Kvennberget. Bestanden er lokalisert flere steder opp mot skianlegget, sier Jørn Enerud, konsulent i foretaket Fisk- og Miljøundersøkelser.
     De skal lage en rapport om funnene og bestanden som de håper kan ligge klar hos Fylkesmannen i løpet av sommeren neste år.
     – Vi lager oss blant annet et bilde av alderssammensetningen, sier Sandaas.
     Muslingene som er funnet er fra ti år til kanskje 150 år gamle. Det ses som interessant at man ikke har funnet muslinger som er mellom 12 og 40 år.

Mangler «ungdommer»
– Vi mangler et «ungdomskull», for å si det sånn. En lokal kjentmann fortalte om storkalking av Kampåa på begynnelsen av 90-tallet, og dette kan ha sørget for at reproduksjonen startet opp igjen for 10-12 år siden. I så fall er dette et kroneksempel på at kalking har hatt positiv effekt på vassdrag som dette, sier Sandaas.
     De takker for hjelpen de har fått fra flere lokalkjente som har bidratt med opplysninger.
     – Mange har visst at det var muslinger her, men ikke at de er rødlistet. Nå har mange engasjert seg, og synes dette er svært artig, sier Sandaas.

Ekstremt lite vann
Ørret er eneste vertsfisk for denne elvemuslingen. Det vil si at det må finnes ørret i vassdraget for at elvemuslingen skal reprodusere. Muslinglarvene kommer i kontakt med ørretens gjeller. Hvis ikke, vil de dø i løpet av få dager. Kampåa har en ørretstamme som Sandaas og Enerud betegner som litt under middels god.
     – Under el-fiske i mai ble det funnet ørret her med gjellene fulle av muslinglarver, og det er jo veldig positivt, sier Enerud.

Viktige momenter
I sammenheng med kravet om god klassifisering av vassdraget kommer elvemuslingen inn som et nytt, viktig moment.
     – Vi vil nå sammenfatte rapporten som Fylkesmannen har bestilt, inkludert GPS-data. Så legger fylkesmannens miljøvernavdeling siste hånd på det verket. I tillegg samler vi skallmateriale til Sosiologisk museum i Oslo, sier Enerud og Sandaas.
     De to har forøvrig også sett flere eksemplarer av en annen rødlistet art mens de har arbeidet i Kampåa. Flere ganger har de observert kongeøyenstikkere.