| Hovedsiden |
Aktuelt |
Informasjon |
Artikler |
Skrytealbum |
Foreninger |
Gjestebok |
| Reisetips | Fisketips | Fiskeskrøner | Bilder |
Fluebinding | Kontakt | Arkiv |

|
Vurderer Kampå-regulering
Fylkesmannens elvemusling-registrering i Fenstad kan føre til krav om regulering av Kampåa. En viss vannføring er påkrevd. Tekst/foto: John Arne Paulsen ![]() Behov for tiltak i Kampåa: Da Kjell Sandaas var i Kampåa i Fenstad nylig, var vannføringen på et minimum. Sammen med forskerkollega Jørn Enerud utarbeider han nå en rapport for fylkesmannens miljøvernavdeling. Et tema i rapporten er hvordan man best kan overholde kravet til en viss minstevannføring i åa. Endelig har Kampåa kommet på Fylkesmannens liste over mulig reproduserende elvemuslingbestander i Norge, noe som vil plassere åa i Fenstad høyere opp på flere prioriteringslister. Lokalbefolkningen har kjent til muslingene i lang tid, men ingen har altså tipset forskningsmiljøet om forholdsvis unge eksemplarer av den rødlistede elvemuslingen - før nå. Den fredete bestanden kan medføre økte kalkingsbevilgninger, midler til diverse kultiveringstiltak som rensing av elvebunnen, samt en gunstig vassdragsregulering. Ekstremt lite vann I lengre perioder i sommer har det vært ekstremt lite vann i Kampåa. Det liker muslingforsker Kjell Sandaas dårlig. – Her går det virkelig opp og ned i vannføring. Da vi var her i Kampåa første gang i mai, var den et flott skue. Ved neste besøk, i juli, var det heller nedslående å komme til åa. 40-50 prosent av ørretens gyteområder var tørrlagte. På den annen side er det viktig for oss å se åa under forskjellige forhold, men dette var triste greier, sier Sandaas. Han fastslår at forskerne sammen med fylkesmannens miljøvernavdeling nå vil se på hvordan man skal få til en best mulig regulering av vannføringen i åa. ![]() Som dette bildet viser, var vannstanden i Kampåa ekstremt lav i midten av juli i år. – Det settes uansett et minstekrav til at det skal være en viss vannføring i denne typen vassdrag. Vi vil ta opp dette og se på reguleringen i forbindelse med videre forvaltning av vassdraget, fastslår Sandaas. Som tidligere omtalt skal det utarbeides en rapport om elvemuslingsbestanden i åa, inkludert muslingenes samspill med ørretstammen i samme vassdrag. Mulighetene for vassdragsregulering vil bli vurdert i det videre arbeidet med rapporten. – Det er uansett viktig å opprettholde en viss minstevannføring, legger han til. Rusefisket ørekyte Ørret er vertsfisk for elvemuslingen, som ikke overlever uten hjelp fra denne edelfisken. Ved så ekstreme forhold som det har vært i Kampåa i flere uker i sommer, der åas vannføring på det verste var redusert til en bekk, sier det seg selv at risikoen for både fiske- og muslingdød øker. – Ørretbestanden i Kampåa er litt under middels god. Den største fisken vi har sett her er på 20 centimeter, sier Sandaas. Det er mye ørekyte i åa, en konkurrent til ørreten. Sandaas synes det er positivt at Fenstad Jeger- og Fiskerforening (Fenstad JFF) har bedrevet rusefiske av denne for å få ned bestanden. – Vi har sett stimer med ørretyngel, og det er viktig så godt det lar seg gjøre å sørge for gode oppvekstvilkår for disse, sier han. Utsjøen og nedslagsfelt Fenstad JFF har bedrevet dette rusefisket i samarbeid med Vorma Øst utmarkslag. Tidligere i år gjennomførte de et prøveprosjekt ved å passere ut 20 ruser i Kampåa, fra Badstufløyta i nord til Mobekkmølla i sør. I løpet av fire uker ble det tatt opp 2000 ørekyter. – Vi må se på muligheten for å øke nedslagsfeltet til Kampåa, som kommer fra Utsjøen i Eidsvoll. Dette er tydeligvis ikke stort nok i dag. I tillegg må vi se hvordan vi kan utnytte Utsjøen i reguleringssammenheng, fastslår Sandaas. Fenstad JFF opplyser til Raumnes at det også i dag finnes en mulighet for regulering i en demning ved Utsjøen. ![]() Slik så den samme elvestrekningen ut i mai i år. En sammenligning av bildene til artikkelen illustrerer de store endringene i vannføring gjennom sesongen. |