www.fluefiskeprat.com
| Hovedsiden |
Aktuelt |
Informasjon |
Artikler |
Skrytealbum |
Foreninger |
Gjestebok |
| Reisetips | Fisketips | Fiskeskrøner | Bilder |
Fluebinding | Kontakt | Arkiv |
Fluefiskeprat, 26. august 2011
|
Det
var da ørreten beit
Den slapp itte taket. Den beit der du veit,
fortælj å det skreik - i snella.
Tekst/foto: John
Arne Paulsen
På fortommen hadde jeg bundet en fallskjermflue med sort kropp og gråhvit vinge. Krokstørrelsen var 14. Jeg hadde fått fisk på den i dette tjernet på Finnskogen tidligere, og forventet en gjentakelse. Det er en utfordring å klare å bevege seg ut mot myrkanten uten å skape bølger i vannet. Grunnen kan kjennes fast og fin nok, men likevel kan den gynge slik at ørsmå bølger beveger seg utover vannet. Dette kan være nok til at den vare ørreten trekker seg utenfor kasteavstand. Når det er vindstille er det lett å se disse bølgene. Jeg passet derfor på å stå litt inne på "trygg grunn" og flua landet cirka 20 meter ut på det blanke vannet. Fortommen la seg fint ut og så var det bare å la flua ligge der. På den andre siden av vannet ble jeg oppmerksom på to hegrer som strakte hals og begynte å gi fra seg sine særegne skrik. Jeg var i ferd med å hente kamerat da det plasket til og flua gikk under. Jeg så ryggfinnen i vaket, og skjønte at det var snakk om en pen ørret. Etter en fin kamp landet fisken i håven. Den var litt over kiloen tung. Den eneste kilosfisken jeg har fått på mine turer i år.  Vekta snek seg så vidt over kiloen.
|
