Edelkrepsen er rødlistet, altså utryddingstruet. De siste åra har Brynjar Antonsen holdt edelkreps i forsøksbur i Glomma ved Uvesund. Dette er et forsøksprosjekt i samarbeid med Mattilsynet. I 2006 levde alle sammen gjennom sommeren og høsten, og man øynet håp om at krepsepesten endelig var borte.
    – Et godt stykke ut på høsten fikk jeg beskjed av Mattilsynet om å fryse ned krepsene og frakte dem inn for prøver. Disse viste ingen tegn til krepsepest, og ting så lovende ut, forteller Antonsen.
    Pesten spredte seg opprinnelig fra vassdrag i Sverige. For to år siden ble det bygd demninger og gjennomført andre tiltak i sideelver til Sverige for å unngå spredning nedover i Glomma. Også Svanfossen ble stengt en periode for å unngå spredning av krepsepest oppstrøms Vorma til Mjøsa.
    – Det at "mine" krepser overlevde i 2006 ga håp. Jeg fikk nye kreps i fjor, og alle sammen levde til et stykke ut på høsten. Da optimismen for alvor begynte å bre seg, slo pesten til. Den tok alt, og vi var tilbake ved det gamle, sier Antonsen.

Kronisk bærer
"Det gamle" startet da signalkreps av forskjellige årsaker spredte seg til Glomma-vassdraget. Signalkrepsen er kronisk bærer av krepsepest, og er selv motstandsdyktig. Den slo ut edelkrepsen i løpet av kort tid. De siste åra har det ikke vært noen krepsebestand å snakke om i vår del av vassdraget. I fjor satte man ut hundre krepsekuper i Glomma, Vorma og sideelver i Nes i håp om å finne kreps, men kupene forble tomme.
    – Ikke én eneste kreps fant vi. Bestanden i Glomma er på et absolutt minimum helt sørover til Ørje, der jeg får forsøkskreps fra. Det finnes ingenting her i elva, sier Antonsen.

– Sørgelig historie
– Det hele er en sørgelig historie. Vi har hatt et håp om at denne aggressive sykdommen skulle brenne ut av seg selv når det verken er edel- eller signalkreps i området. Men den overlever allikevel uten at man har klart å påvise hvorfor. Dette må vel betegnes som litt upløyd mark innen forskningen, men nyere forskning har vist at det er mulig for pesten å holde seg i vassdraget selv om det ikke er kreps der. Man forsøker nå å bringe klarhet i hva årsaken er, sier Terje Wivestad i fylkesmannens miljøvernavdeling.
    En teori er at pesten overlever i fiskeslim.
    – Signalkrepsen er en kronisk bærer av krepsepest, men så langt har man ikke klart å finne en bestand av denne i Glomma-vassdraget. Man har en bekymring for at det ett eller annet sted er en bestand av denne smittebæreren. I så fall er edelkrepsen så godt som dødsdømt, sier Wivestad.

Nei til signalkreps
Det er ingen akseptabel løsning å la signalkrepsen få etablere seg her.
    – I og med at den er kronisk bærer av krepsepest, kan den bli litt skrantet. Den er så absolutt ikke noen god erstatter, og det knytter seg flere negative sider til den. Det riktige er å prøve å gjøre alt man kan for å holde den unna, sier Wivestad.
    Antonsen forteller at det før flomvannet kom ble funnet rester av noe som virker å være et krepseskjell i sanden mellom Uvesundbrua og Frognerstranda. Wivestad er spent på hva slags kreps det eventuelt er.
    – Vannstanden var svært lav da, og skjell-restene lå over vann. Mattilsynet skal ta prøver av dem, og vi får inderlig håpe at det er edelkreps, sier Antonsen.


Ny forvaltningsplan
En ny forvaltningsplan for edelkreps ligger nå inne til endelig behandling i Direktoratet for Naturforvaltning. Denne forvaltningsplanen presenterer en målsetning for forvaltning av edelkrepsbestandene. Denne er å sikre edelkrepsen på arts- og bestandsnivå gjennom god arealforvaltning og bærekraftig høsting. Tiltakene er basert på truslene mot edelkrepsbestandene og erfaring med dagens forvaltning. Forvaltningsplanen inneholder tiltak som vurderes som viktig å iverksette for å nå målsetningen.
    – Direktoratet for Naturforvaltning skal nå stadfeste planens innhold endelig og gi fylkesmennene spesifikke oppdrag, sier Wivestad.

Bevisstgjøring
Når det gjelder krepsepesten, understrekes det at mulighetene for sykdomsbekjempelse og kontroll må styrkes i lovverket. Det vurderes som viktig å informere om farene ved spredning av pest og om tiltak for å minimere videre spredning av smitte.
    Et annet punkt i forvaltningsplanen dreier seg om at Mattilsynet står ansvarlig for at det utarbeides lokale forskrifter som båndlegger områder, eller gir restriksjoner på fisket og bruken av vann og vassdrag der krepsepest er påvist.
    – Denne pesten er skikkelig slem. Det er jo positivt at man utarbeider en ny forvaltningsplan, men det skal nok mye til før jeg får oppleve en solid edelkrepsbestand igjen i min levetid, konkluderer Antonsen.