Hemsila-ørret på 2,4 kilo. Da er det grunn for Jølle til å glise bredt! Foto: John Arne Paulsen

Varmen slo imot oss da vi åpnet hyttedøra denne dagen. Faktisk var det steikende varmt, så varmt at det var deilig å vade dypt i den iskalde elva. Varmen fikk snøsmeltingen i fjellet til å tilta, noe som førte til relativt høy vannstand og få vak. Vår guide, Tor Grøthe (Norgesmester i fluefiske) hadde bedt oss gå opp i elva for å holde av en yndet fluefiskeplass. To ihuga fluefiskere fra Nes på Romerike satt tålmodig på land i over tre timer og ventet på vak, da guiden ankom og fortalte oss at vi hadde satt oss på feil plass! Han hadde imidlertid spottet vak helt på den andre siden av elva og ba oss vade ut dit. Jølle var først på plass, og i ei djuprenne langs land gikk et par ørreter ganske riktig opp og vaket på tørt med jevne mellomrom.
     Med superlang fortom presenterte Jølle døgnflua perfekt oppstrøms vakene. To ørreter sto tett under vegetasjonen. Han lot flua gli over det første vaket, og smakk så gikk den andre fisken på. Da gjaldt det å holde fingrene unna snøret, som raste ut så snella ble varm. Etter et kraftig utras ville ikke fisken rikke seg. Vi skjønte at det dreide seg om en ørret av anselig størrelse.
     Så bar det nedstrøms, og fisken ga seg ikke før fisker, guide og fotograf, som kun hadde et Canon pocketkamera til rådighet, fikk gleden av å oppleve landing av en av de store i Hemsila. Spenningen ble i overkant stor da fisken dro av gårde mellom beina på håv-mesteren, som var lettbeint nok til å hoppe over snøret. Håven var i minste laget, men til slutt var den fylt av en nydelig fisk.
     – Sjå på den puddingen, da! skrek Grøthe, og gledeshylene runget over elva.
     Vi fikk høre at det er sjelden det blir tatt så stor ørret i elva. Det går riktig nok fisk på over tre kilo der, men 2,4 er slett ikke til å kimse av, og fiskeren ”perset” med én kilo. Drømmen var oppfylt.