Regn og atter regn

www.fluefiskeprat.com

Hovedsiden	Aktuelt	Informasjon	Artikler	Skrytealbum	Foreninger	Video
Reisetips	Fisketips	Fiskeskrøner	Bilder	Fluebinding	Kontakt	Arkiv

Fluefiskeprat, 26. oktober 2009

Regn, regn, regn og regn

Jeg åpner opp to blodskutte glugger denne morran midt i juni. Umiddelbart står det klart for meg hva jeg skal bruke dagen til. Ordet begynner på flue og slutter på fiske.
Fluefiskere røsker ikke gardinene til side for å sjekke været gjennom soveromsvinduet. Vi lirker litt i gardinet til vi får en sprekk å kikke gjennom. Utenfor er det bløtt. Meget bløtt.
Regnet nærmest spruter i asfalten der ute. Jeg har sett nærbilder av det. I seg selv ganske så fascinerende. Men det er ikke regn jeg skal ha i dag! Jeg skal ha god temperatur, vindstille og en masse insekter som surrer inn i øra og opp i nesebora.

Jeg pakker utstyret. Er dagen satt av til fiske, så blir det fiske. Lang tids arbeid ligger i forkant av en slik dag. You have to earn it, som det heter på Los Angelesk. Den bedre halvdel i huset må blidgjøres. Og det er ikke bikkja jeg snakker om. Det monner ikke med en blomsterkvast. Det som skal til er økter så lange som vonde år, på kjøkkenet, med skurefilla, samt trekkende på støvsugemonsteret. Gjør det når kona er hjemme, og vis gjerne fram svetteperlene i panna. Kvinner (bortsett fra kvinnelige fluefiskere) er så primitive, altså. Da er det noe annet med oss mer eventyrlystne og naturelskende, oss som trekker inn til et tjern, står på myra i fem sammenhengende timer og slenger stanga fram og tilbake, fram og tilbake. Snakker om feinschmeckeri og finesse!
     Regnet slår mot frontruta når jeg kjører som en fyllik mellom vasspyttene innover i skogen. Vel framme konstaterer jeg at det ikke er noen andre på favorittmyra mi. Akkurat det er en positiv side ved galskapen. Det er ikke så mange av oss. Jeg rigger stanga på to sekunder og litt etter er jeg ute på myra. Regndråpene lager solide ringer på vannflata, og det er naturlig nok ikke et vak å se. Og jeg er ikke interessert i nymfefiske. Flua skal ligge oppå og ikke under. Akkurat som det er med sex’en i et ekteskap som har vart noen år...
     Det blåser i tillegg. Regnvannet drypper ned i munnvikene. Det smaker godt, og det er faktisk deilig å stå ute i den forholdsvis varme sommeren, godt skodd og kledd. Det minner meg litt om da vi som guttunger jublet over regnet og samlet oss ute i grusveien, der vi gravde hull og lagde diker og demninger så store at bilene slo en ekstra krøll på både dempere og rattstenger.
     Jeg legger ut sena og håper at en eller annen fisk får flua i hodet. I slike stunder velger også jeg å tro på Gud. Jeg ber til værguden om opphold og solgløtt.
     Regnet avtar. Et vak! Og enda ett! Halleluja og Halle Berry!
     Der sitter’n. På en egenkomponert vårflue med sjokoladebrun kropp, mørkebrunt hackle og en hanenakkevinge.
     Jeg velger å kalle den – ja, nettopp – Halle Berry. En drøy halvkilos ørret landes på myrkanten. Et glis bretter seg ut mellom skinnskjeggene. Så er det bare å legge seg på ryggen i lyngen ved furuleggen og nyte en kubansk sigar!

Tekst/foto: John Arne Paulsen

Tilbake til Hovedsiden