Aftenposten skriver i dag på lederplass at vernevedtaket om Trillemarka-Rollagsfjell i Buskerud er Sps tydeligste nederlag i Regjeringen så langt. ”Også dette partiet må fra tid til annen erkjenne at dyktighet i politisk hestehandel ikke sikrer gjennomslag i alle saker. Partiet gikk høyt på banen i Trillemarka-saken. Da blir fallet tilsvarende stort både for partileder Åslaug Haga og Per Olaf Lundteigen”, skriver avisen.

    Det opprettede naturvernområdet er på 147 kvadratkilometer. Trillemarka blir dermed Norges klart største skogvernområde. Sp ville bare verne halve Trillemarka. SV ville verne hele. Regjeringen verner tre firedeler. Ethvert skogs- og fjellområde som blir vernet er et pluss også for oss fiskeinteresserte. I utgangspunktet var ikke de tre involverte kommunene, og grunneiere i dette verneområdet interesserte i å prioritere hensynet til truede dyrearter høyt nok. ”Når grunneiere og kommuner ikke er villige til å prioritere hensynet til truede arter høyt nok, er det storsamfunnets rett og plikt å sette lokale vedtak til side”, fastslår Aftenposten.
    Regjeringen skar igjennom og fattet et vedtak som sikrer lokalbefolkningen bruk av området til blant annet jakt og fiske. Den store og verdifulle naturskogen, som omkranser flotte sjøer, tjern og vassdrag som Simoa, Vergja og Nedalselv, er uansett vernet, og vil fortsatt være det flotte natur- og fritidsområdet det er i dag.
    Norges eldste grantre er 469 år gammelt og vokser i Trillemarka, et område med spesielle kvaliteter når det gjelder skogstruktur og artsmangfold. Regjeringens fredningsvedtak er i tråd med miljøpolitikken fastsatt i Soria Moria-erklæringen, om å øke barskogvernet og å ivareta det biologiske mangfoldet. Det dreier seg om å bremse den omfattende omdanningen av nasjonalt skoglandskap til mer artsfattig produksjonsskog.
    Fisket var tidligere viktig matauk i Trillemarka som andre steder. Den store betydningen fisk hadde som mat har medført at fisk er satt ut i de aller fleste vann og vassdrag i området. Først og fremst ørret er vanlig. Avtagende sur nedbør og kalking av store områder i sør har ført til gjenintrodusering av ørreten. I dag har mange vann gode ørretbestander. Nord i området har vassdragene hatt bedre bufferevne, og ørreten har stor sett overlevd. Både Flåvatna, flere vann på Sølandsfjellet nord for Trillemarka, og en del vann på sørsiden av Venlifjella er likevel kalket med godt resultat. Dette står å lese i en rapport publisert av biofokus.no.