| Hovedsiden |
Aktuelt |
Informasjon |
Artikler |
Skrytealbum |
Foreninger |
Gjestebok |
| Reisetips | Fisketips | Fiskeskrøner | Bilder |
Fluebinding | Kontakt | Arkiv |

|
Vanndjevelen 2
Forklaringen
Konrad Migerbekken likte seg dårlig i dagene etter han
kom
tilbake fra en nifs opplevelse ved et skogsvann i Nes. Han hadde sett
en
vanndjevel i grønn, slimete drakt som kom opp av vannet og tok
fisken han
nettopp hadde landet på myrkanten med fluefiskestanga. Med
”hønn” og øyne som
lyste som to glinsende speilegg bykset den snøftende vekk med
fisken i kjeften. Les historien HER.Konrad hadde lagt stanga på hylla etter den hendelsen – for godt, mente han bestemt. Hjemme hadde han blitt møtt med hånflir og latter da han fortalte historien. Mentalt følte han seg som et bånnsøkke som hadde festa seg til en synkestokk. Konrad satt og surfet på nettet da han kom over en artikkel i lokalavisa. Ei bikkje, en boxer, hadde sliti seg og stikki til skogs. Tre dager etterpå hadde den totalt utslitt dukket opp hos eieren igjen. Pelsen var dekorert med måsa, blader og lyng. En kjettingstump som satt fast i halsbåndet hadde kjervet seg rundt huet, og kvister hadde satt seg fast rundt øra på’n. Bikkja, som bar navnet Peik, hadde fått veterinærhjelp og kom fra det hele med livet i behold. – Den må ha satt seg fast i myra eller noe sånt. Og så lukta den råtten fisk, sto det å lese. Konrads øyne lyste opp, og han bestemte seg for å oppsøke bikkjas hjem. Til hans store glede bodde eieren bare noen hundre meter fra tjernet der han hadde sett ”vanndjevelen”. Peik lå på et pedd på sofaen, med bandasje rundt hodet og et ”sorry” og vått blikk som ikke var til å ta feil av. Den skremmende opplevelsen hadde endelig fått sin forklaring. Dagen etter var Konrad Migerbekken tilbake i sitt rette element. Plystrende trasket han gjennom lyngen på vei mot nye fiskeeventyr. Livet var atter verdt å leve... ![]() Tekst: John Arne Paulsen/Fluefiskeprat |