De to nesbuene Jølle og Gytebekk ble vekket tidlig av den forhåndsinnstilte mobiltelefonalarmen. De sto foran en meget het junidag med fluefiske i elva Hemsila i Hemsedal. Dag nummer to av et fire dagers opphold skulle tilbringes sammen med noen av de andre fluefiskerne som også bodde på Tor Grøthes gård midt i dalen. En av dem hadde vunnet turen og tok oppholdet som en ferie- og læretur. Etter å ha sett ham i aksjon med fluestanga, ble tilnavnet The Axe. En annen, som kom fra Østfold et sted, var et vandrende leksikon om fluefiskeutstyr. Og da gjerne av gammel årgang. Mr. Noble, som han ble kalt, var kjekk å ha som samtalepartner da gruppa satt i lange perioder og ventet på vak. Tor Grøthe er norgesmester i fluefiske, så han tuller man ikke med. Men det er greit å kalle ham Guiden. Grøthes assistent, la oss kalle ham Guidens høyre hånd, var også kjekk å ha med seg på lokaliseringsjakt etter ørreten. Gruppa så ham aldri i aksjon med fiskestanga, men han var en drivende god vader og en ditto god fluebinder. Det skulle bringe resultater for Gytebekk litt ut på dagen.

Gruppa gikk langs elvebredden. Med ett ble Guiden Grøthe "het på grøten". Det sto en pen ørret cirka ti meter ut i elva, sa han. Gytebekk fikk sjansen. I varmen var det en teknikk som gjalt. Ultrarolig vading et stykke nedenfor fisken og kast over den med lang fortom. Ørreten i elva lar seg skremme av snøret, men ikke av fortommen. Til alt hell hadde Gytebekk medvind, noe han behersker langt bedre enn det motsatte. Flua landet flott tre meter oppstrøms ørreten. Den merket seg flua og var på vei opp, men den lot seg ikke friste nok til å ta. Da dette gjentok seg noen ganger, var det tid for fluebytte. Guidens høyre hånd ble bedt om å åpne sin magiske flueboks. Fallskjermflua som Gytebekk hadde bundet på fortommen holdt ikke mål for den sære Hemsil-ørreten.
- Har du en av de spesialfluene dine?, spurte Guiden.
- Ja, jeg har én, men den er litt feil proporsjonert, svarte Guidens høyre hånd.
Flua, en slank fallskjerm-imitasjon med grønngul kropp, ble bundet på, og Gytebekk la den noen meter ovenfor ørreten. Den smalt på med én gang.