| Hovedsiden |
Aktuelt |
Informasjon |
Artikler |
Skrytealbum |
Foreninger |
Gjestebok |
| Reisetips | Fisketips | Fiskeskrøner | Bilder |
Fluebinding | Kontakt | Arkiv |

|
Hvor
mye er sluppet ut fra Esval?
Dette er det vel mange av oss som gjerne skulle visst mer om. Det store avfallsdeponiet ligger i en ravinedal helt nede ved Vormas bredd. Tekst: Fluefiskeprat / John Arne Paulsen ![]() Spørsmålet er hvor mye miljøfiendtlig sigevann og annet som har rent ut og fortsatt renner ut i Vorma. Nes kommunale avfallsdeponi - Esval fyllplass - ble anlagt på 70-tallet, og mye har blitt skyflet ned i jordmassene de siste 30 åra. Deponiet har vokst seg stadig større i ravinedalen ned mot Vorma, med fylkesmannens miljøvernavdelings velsignelse. I perioder har bekken som renner fra sigevannsanlegget og ut i elva vært helt svart, derav navnet ”Svartbekken”. Etter en omfattende deponibrann i fjor sommer, antent i store mengder avfall som lå opp i dagen, ble meget store mengder sigevann benyttet som slukkingsvann og pumpet opp på deponimassene igjen. Deponiet hadde ikke et godt nok apparat til å ta seg av slukking av branner, og måtte altså pumpe slukkevann rett fra sigevannsdammen. Kommunen er én gang tidligere blitt dømt for miljøkriminalitet, og nå har deponi-naboer påklagd politiets henleggelse av en ny anmeldelse til departementet. Det er flere år siden Statens Forurensningstilsyn (SFT) avdekket bromerte flammehemmere i slam fra sigevann fra norske avfallsdeponier (søppelfyllinger). I 2003 gjennomførte SFT en undersøkelse av slam fra sigevann fra seks avfallsdeponier på Østlandet. Samtlige prøver inneholdt miljøgiften bromerte flammehemmere. En tidligere etatsjef i Nes kommune reklamerte overfor lokalavisa at han var villig til å drikke sigevannet fra Esval fyllplass, fordi det var så ufarlig. Må undres hvordan det står til med helsa hans nå. Forskningsresultater viser at avfallsdeponier lekker ut miljøgifter, og at disse tas opp i alle levende organismer. Miljøproblemer i forbindelse med avfallsdeponering er vanligvis knyttet til avrenning og sigevann, inneholdende næringssalter, tungmetaller og miljøgifter i varierende mengder. Hvor mye er sluppet ut fra Esval-dynga i over 30 år, og hvor mye har fisken og annet liv i Vorma tatt skade av det? Spørsmålene vil nok for alltid stå ubesvart. Kommenter artikkelen HER
|