|
Rapport om
Vorma-ørreten
Svært lav naturlig rekruttering
Mangel på genetiske data gjør det umulig å
avgjøre om det
finnes en stedegen ørretbestand i Vorma. En fersk rapport
konkluderer med at det meste av ørreten som tas i elva er
settefisk eller villfisk fra andre mjøsbestander.
Tar
settefisk: Ørreten som fanges i Vorma er i
hovedsak settefisk og noe villfisk fra Mjøsa, viser en ny
rapport. På
dette bildet ligger det en båt med to fiskere ankret opp midt i
strømmen. Foto: John Arne Paulsen
Tekst: Lisbet
Bekkeli Amundsen / Raumnes
Etter flere års arbeid med å forsøke å finne
stedegen
Vorma-ørret, konkluderer miljøvernavdelingen hos
fylkesmannen i Oppland nå med
at den naturlige rekrutteringen av ørret i Vorma er meget lav.
Rapporten, som
ble sluttført i fjor høst, inneholder foreløpig
siste ord om den omstridte
fisken. Ved
miljøavdelingen hos
fylkesmannen i Oslo og Akershus har man nå skaffet seg et godt
nok grunnlag til
å vurdere hvordan man vil anbefale at området forvaltes.
Populært fiske
Vorma tilbyr sportsfiskere et populært fiske etter
storørret. Det har imidlertid rådet stor uenighet om det
finnes en stedegen
stamme i Vorma. Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oppland
har foretatt en
vurdering av ørretbestanden i Vorma på bakgrunn av
fangstregistreringer og
kartlegging av gyte- og oppvekstområder. I årene 2005-2007
er det forsøkt å
samle inn ørretyngel fra Vorma til genetiske analyser.
– Til tross
for stor innsats har det dessverre ikke vært mulig å samle
inn et stort nok
materiale. I mangel på genetiske data kan vi ikke avgjøre
om det er en stedegen
ørretbestand i Vorma, eller om yngelen som vokser opp ved
Svanfossen/Ertesekken
er avkom fra flere ulike stammer, skriver Finn Gregersen og Stein
Johnsen i
rapporten.
72 prosent settefisk
Tidligere er det hevdet at 80-90 prosent av ørreten som tas
nedenfor Svanfossen var født og oppvokst i det samme
området, mens om lag 10
prosent stammet fra Mjøsa. Nå konkluderer forskerne med at
72 prosent av fisken
som tas i det samme området er settefisk.
– I og med
at det tas over 70 prosent utsatt fisk i Vorma, kan uansett ikke
bestanden av
naturlig rekruttert ørret være stor. Dette kan trolig
heller ikke forventes da
gytearealet er meget beskjedent og konkurransen fra andre arter meget
høy. Det
er videre sannsynlig at en andel av villfisken som tas ved Svanfossen
ikke er
født og oppvokst i Vorma, men oppholder seg i Vorma på
næringsvandring, heter
det i rapporten.
Omstridt fredning
Ved flere anledninger har Vorma, i området rundt Svanfossen,
vært fredet for å trygge Vorma-ørreten. I november
2005 kritiserte Åge Hansen
og Leif Berger i Vorma Vest Utmarkslag fredningsvedtaket. De hevdet at
det ikke
finnes stedegen ørret i Vorma og påsto at ørreten
som tas i elva er settefisk
fra Mjøsa.
– Vorma ble
ødelagt som gyteelv da Sundfossen ble bygget i 1857, hevdet de.
Nå får
deres påstander medhold i rapporten fra fylkesmannen i Oppland.
Denne
konkluderer med at settefisk og trolig også villfisk fra andre
mjøsørretbestander
utgjør hovedandelen av ørret fanget i Vorma om vinteren.
Skjerming av villfisk
– Den naturlige rekrutteringen i Vorma synes svært lav, noe
som også bekreftes av ungørretregistreringene. I hvor stor
grad fisk fra andre
mjøsørret-stammer deltar i gytingen ved
Svanfossen/Ertesekken kan bare en
genetisk undersøkelse gi svar på. Men det er så lave
tettheter av ungørret selv
på de potensielle gyteområdene at det ville ta flere
år å skaffe et
tilfredsstillende materiale til genetiske undersøkelser, skriver
forskerne.
Foreslår regler
De påpeker at det likevel er mulighet for at gytefisk fra
utsatt ørret og fra andre deler av Mjøsa kan gyte i
Vorma.
– Dersom en
ønsker naturlig gyting av ørret i Vorma, kan det
være fornuftig å skjerme
villfisk mot beskatning i gytetida, for eksempel ved forbud mot å
fange ørret
med fettfinne (villfisk), det vil si at all ørret med fettfinne
skal settes ut
igjen, skriver Gregersen og Johnsen, som foreslår å
innføre fiskeregler som
skjermer villfisk mot beskatning som et føre var-prinsipp.
Beklager
– En stedegen Vorma-ørret hadde vært veldig spesielt, sier
Terje Wivestad ved miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oslo
og Akershus. Han
beklager derfor at man ikke har klart å skaffe nok materiale til
å foreta
genetiske undersøkelser av ungørreten i Vorma.
– Jeg
støtter meg til ekspertisen i denne saken. Hvis det hadde
vært en livskraftig
stedegen Vorma-ørretstamme, ville jeg bidratt til å bevare
den, sier Arild
Ramstad, leder i Glomma og Vorma Elvelag.
(Artikkelen er
trykket med tillatelse av Raumnes - lokalavisen for Nes på
Romerike)
|