Rapport om fiskerekruttering i Vorma

www.fluefiskeprat.com

Hovedsiden	Aktuelt	Informasjon	Artikler	Skrytealbum	Foreninger	Gjestebok
Reisetips	Fisketips	Fiskeskrøner	Bilder	Fluebinding	Kontakt	Arkiv

Fluefiskeprat 15. mars 2008

Rapport om Vorma-ørreten
Svært lav naturlig rekruttering

Mangel på genetiske data gjør det umulig å avgjøre om det finnes en stedegen ørretbestand i Vorma. En fersk rapport konkluderer med at det meste av ørreten som tas i elva er settefisk eller villfisk fra andre mjøsbestander.

Tar settefisk: Ørreten som fanges i Vorma er i hovedsak settefisk og noe villfisk fra Mjøsa, viser en ny rapport. På dette bildet ligger det en båt med to fiskere ankret opp midt i strømmen. Foto: John Arne Paulsen

Tekst: Lisbet Bekkeli Amundsen / Raumnes

Etter flere års arbeid med å forsøke å finne stedegen Vorma-ørret, konkluderer miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oppland nå med at den naturlige rekrutteringen av ørret i Vorma er meget lav. Rapporten, som ble sluttført i fjor høst, inneholder foreløpig siste ord om den omstridte fisken. Ved miljøavdelingen hos fylkesmannen i Oslo og Akershus har man nå skaffet seg et godt nok grunnlag til å vurdere hvordan man vil anbefale at området forvaltes.

Populært fiske
Vorma tilbyr sportsfiskere et populært fiske etter storørret. Det har imidlertid rådet stor uenighet om det finnes en stedegen stamme i Vorma. Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oppland har foretatt en vurdering av ørretbestanden i Vorma på bakgrunn av fangstregistreringer og kartlegging av gyte- og oppvekstområder. I årene 2005-2007 er det forsøkt å samle inn ørretyngel fra Vorma til genetiske analyser.
            – Til tross for stor innsats har det dessverre ikke vært mulig å samle inn et stort nok materiale. I mangel på genetiske data kan vi ikke avgjøre om det er en stedegen ørretbestand i Vorma, eller om yngelen som vokser opp ved Svanfossen/Ertesekken er avkom fra flere ulike stammer, skriver Finn Gregersen og Stein Johnsen i rapporten.

72 prosent settefisk
Tidligere er det hevdet at 80-90 prosent av ørreten som tas nedenfor Svanfossen var født og oppvokst i det samme området, mens om lag 10 prosent stammet fra Mjøsa. Nå konkluderer forskerne med at 72 prosent av fisken som tas i det samme området er settefisk.
            – I og med at det tas over 70 prosent utsatt fisk i Vorma, kan uansett ikke bestanden av naturlig rekruttert ørret være stor. Dette kan trolig heller ikke forventes da gytearealet er meget beskjedent og konkurransen fra andre arter meget høy. Det er videre sannsynlig at en andel av villfisken som tas ved Svanfossen ikke er født og oppvokst i Vorma, men oppholder seg i Vorma på næringsvandring, heter det i rapporten.

Omstridt fredning
Ved flere anledninger har Vorma, i området rundt Svanfossen, vært fredet for å trygge Vorma-ørreten. I november 2005 kritiserte Åge Hansen og Leif Berger i Vorma Vest Utmarkslag fredningsvedtaket. De hevdet at det ikke finnes stedegen ørret i Vorma og påsto at ørreten som tas i elva er settefisk fra Mjøsa.
            – Vorma ble ødelagt som gyteelv da Sundfossen ble bygget i 1857, hevdet de.
            Nå får deres påstander medhold i rapporten fra fylkesmannen i Oppland. Denne konkluderer med at settefisk og trolig også villfisk fra andre mjøsørretbestander utgjør hovedandelen av ørret fanget i Vorma om vinteren.

Skjerming av villfisk
– Den naturlige rekrutteringen i Vorma synes svært lav, noe som også bekreftes av ungørretregistreringene. I hvor stor grad fisk fra andre mjøsørret-stammer deltar i gytingen ved Svanfossen/Ertesekken kan bare en genetisk undersøkelse gi svar på. Men det er så lave tettheter av ungørret selv på de potensielle gyteområdene at det ville ta flere år å skaffe et tilfredsstillende materiale til genetiske undersøkelser, skriver forskerne.

Foreslår regler
De påpeker at det likevel er mulighet for at gytefisk fra utsatt ørret og fra andre deler av Mjøsa kan gyte i Vorma.
            – Dersom en ønsker naturlig gyting av ørret i Vorma, kan det være fornuftig å skjerme villfisk mot beskatning i gytetida, for eksempel ved forbud mot å fange ørret med fettfinne (villfisk), det vil si at all ørret med fettfinne skal settes ut igjen, skriver Gregersen og Johnsen, som foreslår å innføre fiskeregler som skjermer villfisk mot beskatning som et føre var-prinsipp.

Beklager
– En stedegen Vorma-ørret hadde vært veldig spesielt, sier Terje Wivestad ved miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oslo og Akershus. Han beklager derfor at man ikke har klart å skaffe nok materiale til å foreta genetiske undersøkelser av ungørreten i Vorma.
                     – Jeg støtter meg til ekspertisen i denne saken. Hvis det hadde vært en livskraftig stedegen Vorma-ørretstamme, ville jeg bidratt til å bevare den, sier Arild Ramstad, leder i Glomma og Vorma Elvelag.

(Artikkelen er trykket med tillatelse av Raumnes - lokalavisen for Nes på Romerike)

Tilbake til Hovedsiden