Tekst: Lisbet Bekkeli Amundsen / Raumnes

– Vi håpet å få gjennomført en genetisk undersøkelse for å se om det finnes en ørret med genetisk opprinnelse i Vorma. Det hadde i så fall vært veldig sjelden. Men til tross for høy innsats fikk vi dessverre alt for lite yngel til at vi kan fastslå dette. Det var ergerlig. En slik undersøkelse kunne gitt et godt svar, sier Terje Wivestad ved miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Vurderer tiltak
Han opplyser imidlertid at hans etat nå har nok materiale til å vurdere eventuelle tiltak for å skjerme villfisken i elva. Som Raumnes skrev lørdag, konkluderer en ny rapport med at 72 prosent av ørreten som tas i Vorma er settefisk fra Mjøsa. Undersøkelser har imidlertid også vist at det finnes en viss andel villfisk, også denne fra mjøsområdet.
        – Det er helt vanlig med fredningsperioder for å sørge for god rekruttering. Dette er vanlig i alle elver som har storørret. Nå har vi viktige fangstrapporter som gir oss et godt grunnlag for å tenke på hva vi skal gjøre videre, sier Wivestad.
        Han understreker at Glomma og Vorma elvelag og grunneierne skal tas med på denne diskusjonen.

Funnet gytegroper
– Det settes ut en del fisk i Mjøsa, men det finnes også villfisk, og det er funnet to helt sikre gytegroper i området ved Svanfossen. I tillegg er det funnet områder med mulig gytegrussammensetning. Det normale i storørretforvaltningen er å innføre restriksjoner, forklarer Wivestad.
        Han vil imidlertid ikke si noe om det eventuelt blir foreslått tiltak i Vorma.
        – Vi har det materialet vi trenger for å bestemme oss for hva vi vil gjøre. Vi har god kunnskap til å gjøre en vurdering. Hvis vi skal foreta oss noe, bør vi gjøre det før sommeren. Vi vil i det videre arbeidet legge vekt på dialog med elvelaget og grunneierne, forklarer Wivestad.Dersom fylkesmannen fremmer forslag om forskrift for fisket i Vorma, må denne legges ut på offentlig høring-